Superbikkja.com - Blogg

Enya + sau = sant

2012-01-26T17:43:00.001+01:00

I dag var det forelesning i makroøkonomi på BI. Men vi har viktigere ting å tenke på!

Hørtes bedre ut med noen timer på jordet sammen med sauen! Så da tok vi turen ut i Enebakk for å gjete litt.
Enya roet seg fortere ned i dag, dvs. mer bruk av hodet og litt mindre løping. Vi var på en times joggetur før vi dro, så det er mulig det har noe med saken å gjøre. Uansett, hun får mer og mer fokus på dyrene, og jobber utrolig bra gitt de hindringene jeg gir henne (fordi jeg ikke klarer å koordinere, tenke fort nok, flytte meg raskt osv).

Var spesielt en episode i dag som rørte meg litt: Jeg hadde nettopp lagt Enya for å kjøre en venstreutgang. Til høyre bak der flokken sto er det et naturlig trekk (mat mm.), og dette tenkte jo selsagt ikke jeg på. Men Enya derimot, hun merker dette på dyrene og i det jeg skal til å si "venstre" drar hun ut i en nyydelig høyreutgang og henter inn igjen sauene som hadde begynt å trekke mot høyre/bak. Gjeterhunden sin det <3

Hun responderer veldig bra på stort sett alt vi gjør. I dag lå fokuset på å få henne "ned", som i mindre tulling/løping og mer konsentrert fokus på dyr og oppgave. Mot slutten konkluderte vi også med at jeg må være mye mer konsekvent med ligg-kommandoen. Hørt historien om LP Elite hunden som ikke kunne "ligg" fordi det dinglet 4 sauer rundt?

Enya fikk kjørt hodet sitt skikkelig i dag, og jeg merket godt at hun var sliten på slutten. De som kan dette sier at det uten tvil bor mye bra i hunden min, og ingen ting varmer et mammahjerte mer. Jeg så også selv noen skikkelig lekre tendenser i dag. Jenta hadde fiin stil et par ganger der!

Enya holder sauen så ikke de stikker.

Vi kan vel konkludere med at dette har vært en av de bedre dagene så langt. Nå drar vi noen timer til skogs for å koble av og fordøye ny kunnskap! Tusen takk Anne for god hjelp og veiledning, vi har lært utrolig mye i dag! :)

Mathysteri og overvekt hos hunder (med advarsel om mulig tåtråkking)

2012-01-22T00:03:00.002+01:00

Omtrent annenhver dag jeg er på jobb kommer det kunder innom med mer eller mindre nøyaktig samme problemstilling: Hunden spiser ikke. Eierne er alvorlig bekymret, og ofte høres det ut som om hundene deres er vandrende skinn og bein med alvorlig grad av anorexia.
Jeg prøver å kartlegge hvordan hundens tilstand egentlig er med noen enkle nøkkelspørsmål hvor jeg spør om hundens allmenntilstand, om den har vært sånn hele livet, og hvordan det er å ta på den. Her blir ofte Enya ropt på, til sammenligning.
Svarene begynner å bli kjedelig like, og går noe sånt som dette:
"Neida, joda, hunden er glad og frisk, logrer og elsker å gå på tur og trekke på ski nå om vinteren. Ja, assa vi fikk med en liten sekk med fôr fra oppdretteren, men hunden likte ikke det så veldig godt så vi byttet." Her ramses det opp en haug med fôrtyper fra Frolic til Hills, og alt i mellom. Nøye utprøvd og avvist av familiens kjæledegge. Videre følger noe sånt som:
"Så nå har vi gitt opp litt da, så vi kjøper bare noe i en hvit sekk. Men den spiser veldig dårlig. Du har ingen tips? Ja, den må ha maten stående fremme hele tiden, ellers spiser den jo ingen ting (med voldsomt trykk på "ingen")!"
Det er her Enya blir ropt på, og jeg ber de om å kjenne på henne, og gi en sammenligning.
"Nei, assa, han/hun er nok ikke noe tynnere enn henne men... men, assa. Den spiser veldig dårlig assa."

Riktig foringsmengde tilpasset nettopp din hunds behov, er fasitsvaret.

Hvem definerer "dårlig"? De sinnsyke fôringsanvisningene på baksiden av posen?

Til fôrprodusenter har jeg én ting å si: Hvordan i all verden mener dere at en gjennomsnittlig lat familiehund på 20 kg som får under en time tur om dagen i flexibånd, skal ha 300 gram tørrfôr? 300 gram til en hund på 20 kg som mosjonerer under en time hver dag er ingen ting annet enn spinnvillt! Med et kaloriinnhold på 389 kcal pr. 100 gram, tilsvarer dette 1167 kcal om dagen!

For å sette det litt i perspektiv med tanke på kaloribehov hos en voksen tispe på 16 kg som får godt over 2 (om ikke 3?) timer tur i snitt hver dag. Hvis jeg skulle fulgt foringsveiledningen til Royal Canin her, så mener de at hun bør ligge på minst 280 gram Meduim Adult per dag. Dette tilsvarer et kaloriinntak på 1089 kcal/per dag.
Hva får hun faktisk? Enya får 1/5 pølse med Sprint (100 gram) fra Vom og Hundemat. Dette tilsvarer 190 kcal, og i tillegg får hun toppen et målebeger tørrfor i godbiter om dagen. Dette tilsvarer omtrent 100 gram og 389 kcal. Totalt ligger min svært aktive Border Collie på 3 år på et kaloriinntak på i underkant av 600 kalorier om dagen. 600! Det er omtrent halvparten av det anbefalte. Og hun er ikke for tynn, bare for å ha det på det rene. Ribbeina er dekket av et tyntfettlag, buklinjen er opptrukket og hoftekammene er godt skjult.

Så da fikk vi klarhet i det:

Flytt øyne og hender vekk fra fôringstabeller og over på din egen hund! Se, kjenn og vurder. Ribbeina skal kjennes lett uten trykk, og det skal være en tydelig overgang fra bryst til buk både sett ovenfra og fra siden. Hvis du fortsatt lurer på om hunden din er overvektig, har Royal Canin laget en Body Condition Scoringsfigur her hvor man kan vurdere sin egen hund. En fin vekt ligger på 3, men her må selvsagt raser og hvordan hunden er bygget tas hensyn til. En St. Bernhard og en Whippet kan begge ligge på 3, mens Whippeten ser ut som en 1'er og St. Bernharden som en 5'er.

Så, når jeg sier til kunden i butikken at det faktisk kan være en idé å ta vekk maten 5 minutter etter den er presentert om hunden ikke spiser, får jeg tårevåte blikk og skjelvende stemmer som sier "Du.. du, du mener ikke det?". Og det mener jeg alltid, i aller høyeste grad. Om hunden din er tynn, tykk, høy eller lav, så skal den ikke ha tilgang på mat hele tiden. Det er kanskje lettvint, men i realiteten gjør du deg selv en bjørnetjeneste:

En hund som hele tiden har tilgang på mat mister interessen for det. Det har ingen nyhetsverdi, og det er ikke noe høydepunkt.
En matlei hund jobber dårligere for belønning i treningssituasjoner.
Tenk deg disse all inclusive hotellene hvor du hele tiden har tilgang på gratis mat. Kom ikke her og si at du er like fysen etter en uke.
Du har ikke sjans til å følge med kaloriinntak, eller behov.
Du får en lubben og lat hund.

Og med dette, punkt nummer fem, fører meg over til den neste synderen.

Utstillingsringen viser lubbne hunder som "prakteksemplarer". Og dette setter griller i hodene på folk.

Har du noen gang vært på en utstilling? Ta deg en tur bort til Labradorene. Eller, Retrieverne generelt. Jeg gjorde det en gang, og fikk umiddelbare assosiasjoner til "Slankekrigen", doggy style. Se på denne videoen. Hvor er den opptrukkne buklinjen? Og hvorfor har de en ekstra fettpølse som henger under buken? Kom ikke her og si at "de skal være sånn"! Ingen dyr skal være så feite. Det er ikke bare veldig stygt, og det er også veldig usunt. Mer om det under videoen.

For det anslås at mellom 20-30% av alle Norges hunder lider av fedme (til gjengjeld er i underkant av 3% undervektige), jeg tror tallene på overvekt er mye større. Fedme og overvekt hos hund er ikke bare veldig ufint å se på, det bringer også med seg en hel del helseplager:

Leddplager
Diabetes
Forverring ved artrose
Hofteleddsdysplasi (HD)
Trøtthet
Motvillighet
Nedsatt livslyst/glede
Pusteproblemer
Kreft
Magedreining
Ryggproblemer
Hjertesykdommer
Lungesykdommer
Med mer.

KONG med leverpostei er godt! Men det innholder mange kalorier som må brennes bort.

Tendensen hos de med overvektige hunder er at hunden "må få lov til få litt ekstra nå som den begynner å bli gammel" eller at "de få kiloene på en så stor hund ikke er noe vits å slanke bort".

Det med at hunder skal skjemmes bort og "få lov til å bli tjukke" når de blir gamle, er totalt nonsens. Ettersom hunden din blir eldre, er det viktigere enn noen gang at den holdes i rett kondisjon! Med alderen øker risikoen for sykdom betraktelig, da vil man ikke ha overvekt som en overhengende risiko i tillegg.

Jeg vet hvertfall med meg selv, at den dagen jeg mister min beste venn, så skal det ikke være fordi jeg selv tok livet av den med overforing og naive tanker om at de blir lykkelige av mange griseører og fri tilgang på tørrfor.

Så er det dette med hva som er for mye. "Litt ekstra må han få lov til å ha" eller "De få kiloene der utgjør ingen trussel på en så stor hund". Da er det kanskje greit å vite at så lite som 5 kg overvekt på en 45 kilo tung hund, utgjør det samme som 25 kg overvekt hos et voksent menneske. Satte det din "smålubbne" hunds vekt i perspektiv? Prøv deg frem selv, på denne.

Så nå har du kanskje innsett at hunden din har noen kilo for mye? Også lurer du på hvor jeg har gjemt tryllestaven. Come on, dette er da veldig lett. Men før jeg kommer med noe her, føler jeg meg etisk og moralsk pliktet til å si: Rådfør deg med din veterinær. Når det er sagt, så kan vi jo like gjerne få ned litt common sense svart på hvitt her.

Kalorier inn, kalorier ut. De kaloriene hunden din ikke bruker, lagres som overskuddsenergi (=fett). Får ikke hunden brukt mange nok kalorier (= den er tjukk/legger på seg), må det tilføres færre kalorier.
Godbiter, tyggebein og griseører inneholder også kalorier, og ved utdeling av godsaker må mengden mat reduseres.
Øk aktivitetsnivået. Gå en ekstra tur på ettermiddagen, gå litt lenger eller lek med hunden. Trekking på ski og sykling er også fin mosjon (men krever tilvenning og opptrening).
Har du et "matvrak" som ikke roer seg før metthetsfølelsen er på plass? Da kan rå (ev. frossne) grønnsaker (gulrot, brokkoli osv) være fine tyggesaker. Eller del det opp og bland det i maten.

En lang altmuligtur

2012-01-19T10:25:00.002+01:00

Når været er så dårlig ute er motivasjonen min når det kommer til lydighet ganske laber for tiden. Jeg skulle ønske motivasjonen var som den pleier, men det er den altså ikke. Så da går vi heller litt lengre turer.

Det som er fint med å bo i Oslo er at man har alle typer forskjellige miljø i gangavstand. I går gikk vil til Maridalen, og på turen opplevde vi brøytebiler, rolig boligstrøk, ringveien, store lyskryss, trikk, buss, passerende tog, møtende hunder, parker, forskjellige mennesker, joggere, syklister, hester, skiløpere and so on. Det betyr masse fine treningsmuligheter! Jeg husker så godt når jeg var liten og fikk innprentet at "hunder skulle bo på landet" og "bare gå tur i skogen". Det er jo så feil som det kan få blitt! En hund som bor skjermet på landet, eller en hund som "bare" får tur i skogen lærer seg jo ikke å takle andre miljøer og alt som følger med, og den kan da også fort bli et helvete den dagen man har lyst til å gå en tur i sentrum, eller langs veier. Dessuten, når hunden har gått den samme runden i skogen hver eneste dag i tre år, så kan man ikke regne med at hunden blir sliten av det. Som i alt annet, er variasjon stikkordet. Men, nok om det.

Vi gikk tur fra Årvoll over Bjerke, via Disen og Storo, om Bjølsen og opp i Maridalen. Så gikk vi en runde i skogen der og tilbake. Dette gir fine treningsmuligheter, og noe av det vi trente på var:

Stoppe og vente på "over"kommando ved fotgjengerfelt.
Gå på min venstre side i møte med andre hunder.
Takle forskjellige ting som busser som kjører nærme og trikkedører som åpnes.
Hun fikk hilst på en del mennesker som gikk veldig forskjellig kledd (én med pelskåpe og én med en stor ryggsekk og hette bla.) og fikk positive erfaringer med disse.
"Pass"kommando i skiløypa (løpe ut til kanten og vente der til jeg kommer).

Fremme i Maridalen :)

På vei opp, miljøtrening på Storo!

Gangvei langs ring 3 med mye bråk og utfordrende miljø.

Jeg hadde med tørrfôr/middagen som belønning. Da får jeg både belønnet det jeg vil ha, trent på det jeg vil, og Enya får kontinuerlig energipåfyll. Det trengs på sånne firetimersturer!

Hadde store planer om å gå på skitur i dag, men har fryktelig vondt i føttene så vi får se :)

Spesialsøkskurs del 3

2012-01-16T01:00:00.001+01:00

Da var kurset unnagjort, og først og fremst må jeg få si tusen takk for et kjempebra kurs! Takk til dyktige Stig og alle de trivelige deltakerene, og til Asker Hundesenter for bra lokaler og butikk med snille priser!

I dag hadde vi også en fin blanding av teori og praksis, og på praksisen begynte vi der vi slapp i går. Mange av hundene hadde modnet veldig over natten, og kom som "nye" hunder.

Takk til Linn som filmet oss:

Enya har tydelig skjønt poenget, og jeg kan etterhvert nå begynne å legge inn den markeringen jeg vil ha. Jeg mener, vi gir oss jo ikke her! Derfor, har jeg overraskende nok handlet litt :)

Dette er et søksbrett med 8 hull for trening av systematisk diskriminering av lukter. Brettet koster 380,- og fås kjøpt her. Treningsoppdatering på dette brettet kommer i senere blogginnlegg selvsagt!

I tillegg fikk Enya et par nye leker, og jeg fikk kjøpt sakser til pelsstell hos Asker Hundesenter (disse har kvalitetsprodukter til svært gunstige priser! Mye Hunter og K9 bla.). Jeg vet at Border Collien ikke skal klippes, men jeg orker ikke svære bukser med magnestisk tiltrekningskraft på alt fra granbar til bæsj. Hun er da brukshund, ikke utstillingshund. Og dessuten er hun umåtelig vakker uansett hvor korte bukser hun har :)

Enya har blitt dårlig i magen på grunn av alle godbitene i går og i dag. Vi hadde noen turer ut i sta, så fikk hun litt ris, og nå virker det heldigvis som om det har roet seg. Så får vi bare krysse fingrene for natten :)

Helt til slutt:
Et veldig bra kurs vi kan anbefale på det varmeste til både familiehunden og den drevne konkurranseutøver :)

Spesialsøkskurs del 2

2012-01-14T23:13:00.000+01:00

I dag begynte vi med bittelitt teori, men fikk trent masse praktisk! Alle (8) hundene fikk kjørt to økter hver, så det må vi si oss godt fornøyd med. Samtlige viste god progresjon fra gang til gang, og det var utrolig gøy å se alle de forskjellige typene hund vi hadde med! Av raser så var det med "alt": Border Collie, Flat, Labrador, Kromfohrländer, Alaska Husky, Boxer og Portugisisk Vannhund. Et bredt spekter i både rase og atferd!

For Enya sin del så tok hun det utrolig kjapt. Vi fikk til og med applaus når vi var ferdig på plattformen *ler* :D Jeg vet jo at Enya aldri skuffer, og det er alltid gøy når man får så mange positive tilbakemeldinger fra ukjente!

Her følger noen bilder:

Egil søker

"Skjønke hvarru sier!"

Fine Boxeren Kaizer i fint søk

Linn og Nala på plattform

Portis søker

Enya søker

Det gjelder å schtappe hele nesa neddi for å kjenne etter om det er riktig lukt oppi! Got it?

Enya tar seg av luktingen, og jeg prøver å belønne litt småstrategisk :)

Dett var dett for i dag :) Om noen synes jeg har lagt ut hemske bilder de vil ha fjernet, er det selvsagt bare å sende meg et hint ;)

Spesialsøkskurs del 1

2012-01-14T01:15:00.002+01:00

I helga skal vi på spesialsøkskurs med Stig Meier Berg! Les mer på hans hjemmeside spesialsok.no

I dag hadde vi teori fra 1900 til 2200, og helga ser foreløpig svært lovende ut! Teorien var bra. Han tok for seg en del basic om belønning og treningsprinsipper, og vi var vel stort sett enig i alt som ble sagt. Videre snakket han om en del hendelser fra virkeligheten, og hvordan trening på plattform ble satt ut i miljø. Vi fikk også se noen videoklipp fra trening. Gøy og inspirerende!

Det blir litt kort nå, for klokka er mye og vi skal opp 0700 i morgen. Men tar med kamera, og skal prøve å få lagt inn en oppdatering i morgen kveld :)

Ha en fin helg!

Verdens fineste potet!

2012-01-10T19:28:00.001+01:00

Enya er en utmerket lydighetshund, en super brukshund, en god gjeterhund, hun har bronsemerket i agility og jaggu har hun vist seg å besitte gode trekkegenskaper også. Etter over en mil på ski ligger hun fortsatt fint i selen og trekker utrolig bra. Det er tydelig at all treningen vi har gjort i sommer og høst har funket. Også i dag trakk hun vanvittig bra, jeg som trodde jeg hadde slitt henne ut i går med to timer skitur på dagen og fem (!) timer gåtur på kvelden. Men skal nok mer til for å knekke Enyanøtta :) Merker jeg at hun blir sliten på skitur, slipper jeg henne bare i 4-5 minutter så hun får spist litt snø, også gir hun 110% igjen så fort hun er tilbake i selen. Den lille kroppen på 16 kg trekker helt vanvittig bra. Også har jeg blitt så flink til å gå på ski etter jeg begynte å smøre skiene mine.. :)

Enda en dag på jordet :)

2012-01-09T01:09:00.001+01:00

I dag fikk vi også en tur på sauejordet! Dette er så gøy, vi går bare rundt og smiler om dagen vi :)

Når jeg kom var det ingen andre som hadde dukket opp ennå, så jeg og Karianne tok med oss sauene ut på jordet og begynte å trene. Jeg sendte høyre og venstre, og begge veier går fint selvom hun naturlig har finere venstreutganger enn høyreutganger. Bortkommandoen funker også fint for å få henne videre bak sauen, og hun finner balansen og begynner drivingen bra (bra, med tanke på hva vi kan og hvor vi er i treningen vel og merke :)).
Skjermingen går greit, selvom jeg vil ha mer ro, fokus og dyrefølelse. Jeg ser at dette kommer lettere hvis hun får et par lange utganger på begynnelsen for å få ut litt steam. Enya er en sånn hund som bare MÅ løpe litt først, uansett hva det er hun driver med. Også kan vi skru på nøtta og begynne å tenke. Så da får vi bare legge opp treningene sånn, slik at vi lykkes. Så tenker jeg at når roen i skjermingen først har kommet, så blir den? Fordi hun selv skjønner at det er mest konstruktivt å jobbe på den måten?

Neste gang kommer jeg til å jobbe videre med sendinger, og begynne på drivingen. Dette har vi aldri gjort før, så det blir gøy :) Også må jeg få kjøpt meg ny fløyte (ISDS har bra utvalg). Den andre er ødelagt, var ødelagt når jeg kjøpte den. Får ikke to like toner i den nemlig (..hehe) ;) Ikke det at vi må ha en fløyte med det første, men jeg må ha en fløyte så jeg kan øve til vi trenger den.

Sånn oppsummert så er Enya bra, og hun viser stor fremgang fra gang til gang synes jeg. Bare jeg klarer å gjøre det jeg skal, så tror jeg dette kan bli supert, og kanskje drømmen om å få en godkjent gjeterhund ikke er så mange lysår unna lenger :)

I morgen har jeg fri hele dagen, så da tror jeg vi begynner uka med noen timer på ski! På kvelden går det rykter om at det blir lydighetstrening, noe som er på høy tid nå! Har vært noen slappe uker på den fronten der... Uansett så skal vi nok finne på noe å gjøre, sjeldent man sitter hjemme og kjeder seg når man har en SuperEnya som tar alt på strak labb <3

ENDELIG SAU!

2012-01-08T01:23:00.001+01:00

Etter omtrent 100 år med leting (det føles hvertfall sånn) etter sau som det er lov å trene på og som er under en times kjøring fra Oslo, var Enya på sau igjen på fredag. Herregud, som vi koste oss!

Den første økta hadde vi en del vi måtte friske opp i. Kanskje mest meg. Bikkja funker jo rimelig greit liksom. Det er værre når jeg skal holde styr på armer, bein, kommandoer, baklengsgåing, tanker, instrukser, hund og sau på en gang. Det resulterte i en del stress og virring og det tok litt tid før vi fant noen rytme. Takket være gode instruksjoner og tolvmodighet begynte vi så smått å finne tilbake et sted rundt der vi slapp for over et år siden. Det var ikke mange minuttene som skulle til før Enya begynte å bli sliten i hodet, og da puttet jeg henne i bilen så hun fikk en pause.

På andre økta tror jeg både jeg og bikkja slapp ned skuldrene litt, for ting gikk mye lettere da (synes jeg selv hvertfall). Hun jobbet fokusert og bra og hadde noen intense og utrolig vakre øyeblikk der innemellom. Sånt håper jeg jeg får se mer av i fremtiden! Sauene var ganske tunge, noe som passer oss veldig bra. Det er fort gjort at Enya mister hodet hvis jeg setter henne på løpesau, og blir de for tunge søker hun bare støtte hos meg. Disse sauene var midt i blinken for oss!

I dag har hun vært med meg på jobb i 9,5 time, også ble det noen timer med skitur etter jobb. Vi måtte jo teste den nye snøen som har kommet, og treningstøyet jeg fikk til jul :) I morgen skal vi besøke sauen en tur igjen, og se hva vi husker fra fredag. Fortsatt god helg! :)

Trening som har virket

2011-12-30T23:18:00.000+01:00

Jeg har vel nevnt dette et par ganger før. Men, så er det jo sånn at en god ting ikke kan nevnes for ofte :)

Fra Enya var liten har hun vært ekstremt redd for dyrebutikker. Hva det har vært, er jeg usikker på, men som i de fleste situasjoner er det vel en kombinasjon (lukt, lyd og visuelt). Når jeg skriver ekstremt, mener jeg ekstremt som i skjelving, vidåpne øyne, sikling, tørrpesing, og å ligge flat langs gulvet i et forsøk på å klore seg ut av butikken eller hoppe opp på og klamre seg fast i tilfeldig forbigående kunder. Slik ble hun etter tre-fire besøk i dyrebutikker når hun var liten (flere av besøkene når hun var under 12 uker).
Dette var altså utgangspunktet jeg hadde når jeg bestemte meg for at jeg måtte ta tak i problemet. Først og fremst fordi jeg jobber i dyrebutikk, og da kunne ha henne med meg på jobb.

Så, hva gjorde vi?
I begynnelsen av treningen kjørte jeg til dyreutikken og luftet henne utenfor uten at hun fikk ble med inn (hun hadde allerede betinget det å kjøre til butikken og parkere utenfor med at vi skulle inn).
Så var det korte turer inn som gjaldt. Sammen med meg og et lass kjøttboller. Hun ble roligere og roligere, men jeg kunne ikke ha henne løs - treningen stagnerte etterhvert. Løsningen ble faktisk å trene inne i butikken. Trene lydighet som vi gjorde ute. I begynnelsen gikk det treigt, men etterhvert kom det seg. Jeg trente de øvelsene hun synes er gøy, i tillegg til et par favoritttriks. Det var dette som var nøkkelen for oss.

Og resultatet?

En hund som legger seg ned midt på gulvet i butikken og sovner. Når hun ikke sover, tusler hun som regel løs rundt. Inn på dyrerommet for å se på dyrene (at parakittene hyler blåser hun i), prøvesmake litt knask og hilse på store og små kunder. Hun stikker aldri av lenger. For det er jo dumt å stikke av når det kommer kunder på besøk utelukkende for å kjøpe tyggegodis til en ;)

Vi måtte gå vekk fra den veldig teknisk/teoretiske delen med å motbetinge direkte med mat, og heller være litt kreative.
Men at treningen har virket, det er det liten tvil om :)

Hadee jul!

2011-12-30T00:32:00.003+01:00

Enya hilser så mye og sier at nå er hun lei ribbe, pinnekjøtt og krumkaker. Og julepølse, lutefisk, pepperkaker, kransekake. Middag generelt. Og dessert. Og all den andre maten. Hun føler seg så tjukk at selv ikke tunga får plass i munnen.

Og i skogen er det svart is på alle veier. Vi prøvde oss på en tur i sta, og Enya hadde noen grasiøse Bambi-fall, i tillegg til noen bråstopp i mine bein. Dette været er helt uhorvelig trist. Jeg som har fått både skidress og nok skismøring til å ta med et helt fotballag på skitur i to uker til jul. Også er det snøen som mangler! I desember! Nei, splitte mine bramseil. Nå står ikke verden til påske.

Gi meg S N Ø og minus 5 grader!

Veronica i kjent stil

2011-12-20T04:47:00.000+01:00

I august dette semesteret fikk vi utlevert en oppgave. Jeg har hele tiden tenkt at jeg har gooood tid. Helt til mandag klokka tre da jeg fant ut at oppgaven på 20 sider skulle leveres tirsdag klokka 12. Så da sitter jeg her da, midt på natta og skriver oppgave. Stor stas. Enya lurer på om det har klikka for meg. Bare for å oppklare det med gang, så har det ikke det. Men jeg hadde kanskje klikket (eller sovnet) hadde det ikke vært for Monster og pepperkaker. Om omtrent 7 timer har jeg skikkelig ferie, juleferie på ordentlig. Gleder meg bare til å få levert den driiiten her nå. Det artigste er egenevalueringen på slutten. "Hvordan har læringsutbyttet vært?" "Hvilken karakter fortjener du?" Hater sånne ting. Men én ting vet jeg. Hvis vi ser på de siste 12 timene isolert sett, så står innsatsen til en A. No doubt. Læringsutbyttet har vært formidabelt dette semesteret. Sånn generelt. Innenfor faget: vet ikke. Men nå synes jeg faktisk vi kan fokusere på de siste 12 timene.

Også et par bilder fra tur da himmelen var råååsa og jeg hadde juleferie i hodet.

Sånn, 18 sider, det får holde. Det står faktisk maks 20 sider i oppgaven, og da er 18 godkjent mener jeg. Okei, det er kanskje en del "luft" i oppgaven. Men det må være der, det er et designelement.

Takk bukk nikk og skål. En halv liter Monster gjør seg i de tidlige morgentimer. Gleder meg sykt til å levere den greia her nå.

Og ja, god jul a.

Er dette greit?

2011-12-15T01:07:00.000+01:00

Skal vi godta unnskyldninger som at "rasestandarden sier de skal være slik"?

Er i det hele tatt utstilling noe man bør bedrive, og i så fall, i hvilken grad? Skal vi bare godta at de fleste av dagens raser avles etter en tolkning av noe som står skrevet på et papir? Er det på tide å innføre et annet primæravlsgrunnlag på rasehunder, i så fall hva? Hva ivaretar utstilling sett fra hundens velferdsperspektiv?

Disse, sammen med mange mange flere spørsmål dukker opp hos meg når det kommer til utstilling. Jeg stiller meg i det store og det hele nokså kritisk til hele utstillingsgreia. For all del, det er jo sikkert stas å få tittelrekker lange som vonde år med minimal innsats (sammelignet med for eksempel lydighet), men hva gjør utstilling for hunden sin del?

SÅNN!

2011-12-15T00:32:00.002+01:00

Da var nesten siste eksamen unnagjort. Det vil si at jeg er ferdig med alle eksamner jeg må møte opp på. Nå har jeg bare igjen en liten innlevering som skal være inne innen 21. desember.
Så da kanskje det tar seg opp igjen både her og der, og jeg regner med at jeg får meg et liv igjen i løpet morgendagen. Så blir det hundetrening, blogging, bilder, julebakst og gløgg for alle penga. Føler meg så ferdig med å sitte grodd fast i en stol med pensumlitteratur foran meg. Spyr bare av tanken.
Skal få gjort ferdig oppgaven så fort som mulig, så kan jeg ta superferie. Også blir det kanskje litt artigere å lese noe annet her enn "i dag har vi gått en tur".

Men nå skal jeg krype til køys og nyte en laaang morgen i morgen tidlig :)

Shopping hos AlphaDog

2011-12-06T13:42:00.001+01:00

I går la jeg inn en bestilling på noen varer i nettbutikken til AlphaDog.no. I dag tidlig fikk jeg melding om at pakken kunne hentes på Rema. Det kaller jeg god kundeservice! Og ikke bare er de dyktige på dette feltet, de har noen produkter jeg bare elsker. (Nå begynner dette å minne om sånn Voe-blogg, ikkjeee braa). Det er liksom ikke hver dag man kommer over produkter til hund som har et design som lett sklir inn i stua OG er praktisk. Sengene fra MollyMutt oppfyller begge disse kravene!

Konseptet går ut på at man kjøper et trekk, og fyller det med hva man vil. Vi har fylt det med intet mindre enn 4 dundyner. Herlig, sier Enya! Om man ønsker kan man kjøpe et slags "innertrekk" som vist på bildet under. Det gjør jobben med vasking og bytting av trekk mye enklere. For man må jo ha flere design så man kan bytte på! ;)

Innertrekket er fylt med 4 dyner, og Enya venter i spenning :)

Så trer man enkelt og greit sengetrekket utenpå, og voila, ny hundeseng!

Planen var å få tatt et bilde uten hund i senga, men rett etter den var ferdig la hun seg på den, og nå nekter hun å flytte seg. Terningkast seks, hilsen Enya!

Jeg bestilte også en ny genser til henne til å ha under dekken osv. Enya synes det er snodig å ikke ta av merkelappen og å ha på genser inne når man har pels. Men jaja.

...så gikk det omtrent 10 minutter før hun veltet over på siden inn i total koma:

Det beste i verden

2011-12-04T02:15:00.001+01:00

Dagene går offisielt med til eksamenslesing.
Sånn egentlig går de til med å titte etter småbruk på finn.no og drømme seg bort. For det beste som finnes i hele verden er øyeblikk som dette. Ikke alle pengene i hele verden kan gjøre meg halvparten så lykkelig som det jeg er i slike stunder:

"Ethvert menneske får realitetene slengt i trynet før eller siden, og må ta stilling til hva livet egentlig handler om."- Vetle Lid Larssen

Jeg kan ikke, ikke i min villeste fantasi tenke meg noe bedre enn dette.
Når dagene går med til å lese seg blå i trynet på markedsteorier og regnskapsanalyser, så skjønner man hva som faktisk betyr noe. De stundene man husker, de dagene som var de beste, er ikke da man teller pengene sine. Det er heller ikke de gangene man finner ut at man har fått A på eksamen.
Det virker som om enkelte bare eksisterer, og ikke har råd til å leve i frykt for å bli fattige.
En god del av hverdagen min tilbringes i forelseningsalene på BI med plass til 600 mennesker, doble skjermer og mygger til forelesere. De formidler teorier samfunnet er bygget på, og de forklarer i grove trekk hvordan alles hverdag går rundt. Da er kontrasten stor når man dra ut i skogen og glede seg over vakre farger og god stemning. Å se hvordan hundene gleder seg over en kvist, et strå eller en myr som ber om å bli badet i. Hunder som løper i full fart mot deg for å få en godis, og tar av igjen like fort for ikke å gå glipp av nye eventyr.
Og det beste av alt - det vakreste som eksisterer - det er å se hunder i sitt rette element, se hunder gjøre det de gjennom mange års selektiv avl er født til å gjøre. Og selvsagt troner gjeterhunden som gjeter på toppen for min del. Og de fineste øyeblikkene er skapt på jordet: med Enya, meg og en flokk sauer. Det er de stundene jeg husker som de vakreste i hele verden. Det er de stundene jeg savner oftest, hele tiden.
Penger kan kanskje fjerne noen bekymringer, men de tilfører ikke lykke.

Vakker natur og frisk hund (det blir ikke bedre!)

2011-12-01T23:57:00.001+01:00

Det er så utrolig vakkert i skogen om dagen. Høsten er på en måte ferdig uten at vinteren har kommet ennå. I skumringen blir gresset i myra gullfarget, og de sorte silhuettene av skog står i sterk til kontrast til den lyse mørke himmelen. Månen titter tidlig frem og mørket faller raskere på for hver dag som går for å minne oss på at det snart er vintersolhverv og at vi går lengere dager i møte. Jeg tok noen bilder på turen i dag med telefonen, men alle som er mye ute og setter pris på vakker natur vet at bilder ikke alltid klarer gjenskape stemning og inntrykk. Men uansett, her er de.

I går var vi hos Ellen igjen, og Ellen kunne gi oss skikkelig gode nyheter! Enya er nå så god som ny, og har respondert veldig bra på de siste behandlingene. Jeg merker jo på tur at hun har blitt mye ledigere i kroppen: hun løper mer og utforsker bratt terreng i mye større grad enn før.

Dessuten har jeg lagt merke til en vesentlig forskjell hos henne. Og det er ikke bare jeg, mamma har også kommentert dette den siste tiden. Tidligere har hun hatt en tendens til å spise på mindre hunder. Jeg mener da i form av utfall i bånd, flekking av tenner mm. Til tider tilsynelatende predatorisk atferd mot mindre hunder. Den siste tiden, kanskje de siste 4-5 mnd har dette blitt betydelig bedre. Når jeg skriver betydelig bedre, mener jeg at hun nå frivillig oppsøker fremmede hunder med et løst og ledig kroppsspråk med relativt lav hale som svinger med lange drag fra side til side. Hun er høflig i hilsingen sin, og går gjerne ned i lekestilling uavhengig om det er små eller store hunder, mørke eller lyse osv. Jeg har selvsagt trent passeringer med henne hele veien, og dette kan ha (har?) noe å si så klart. Møter hun hunder som avviser henne, eller hunder hun finner truende/ikke vil hilse på, går hun bare i en stor bue og kommer til meg for å få godis etterpå.
Jeg er overbevist både teoretisk og gjennom flere personlige erfaringer at helse har ekstremt mye å si når det kommer til atferdsproblemer. Hva tenker du om dette?

Lykken er...

2011-11-24T20:45:00.001+01:00

En KONG full av leverpostei etter 3 timer på tur i regnvær!

Og ja, ikke glem mikroøkonomi. Det er lykke det. På høyt nivå...

Søndagstur

2011-11-20T19:23:00.001+01:00

Tåke, 5 grader og 2 mil. Liker'e!

Det er så utrolig deilig å bare kunne gå rett ut døra og inn i skogen. Og gå og gå og gå så lenge man vil. Jeg ser at Enya også koser seg i skogen på sånne dager som dette. Hun løper rundt, hopper opp og prøver å dra meg med på "førstemann". Enkelte deler av veien er E6 på søndager. Det vil si mye folk og mye hunder. Dette er ypperlig for oss, og vi tar disse strekkene som trening. I dag hadde jeg med meg både klikker og godis, så vi fikk mange gode treningssituasjoner med mange velykkede utfall. Enya går løs i alle passeringene uten problem. Hun kommer til meg når hun ser en hund (og får godis), også gir jeg henne enten "fri" eller "hilse" kommando. Sier jeg ikke noe fortsetter hun å gå på min venstre side. Her ser jeg veldig ann hunden og eieren som kommer. Ser jeg at det kommer til å bli en hilsesituasjon uansett, gir jeg henne like gjerne hilsekommando med en gang.

Men, poenget mitt er at det er så deilig og bekymringsfritt å ha en så lydig hund. Jeg tror aldri før jeg har sagt at "Enya er lydig" - men alle andre har sagt det. "Gjennomlydig" og "veltrent" er vel noe av det folk har omtalt henne som. Hehe - nok skryting! Men jeg innser jo at hun er veldig lydig. Og det er så herlig. Herlig å eie verdens beste hund <3
Og på disse turene da, når man kan skyve hverdagen langt langt vekk, så kommer jo drømmene om en hund til smygende. Ikke en hvilken som helst hund. Jeg har sett meg ut noen favoritter uten at jeg skal avsløre så mye mer rundt det. Det hadde bare vært så artig å ha en hund til, spesielt på disse turene. Så hadde Enya hatt en å leke sisten med, en å søke godbiter med og en å sove inntil når vi kom hjem. Jeg hadde hatt en til å trene med, en til å konkurrere med og en til som kom krypende opp i senga på sene kvelder og tidlige morninger.

Den eneste bekymringen jeg har rundt en hund nummer to, er faktisk om den ikke blir like perfekt som Enya...

Kveldstur

2011-11-17T00:30:00.001+01:00

På sånne fine dager som dette, uten lyder, uten mennesker og uten grader, hender det at kilometerne blir mange og mørket kommer fort. For det er så fint å bare være Enya og Veronica på tur alene. Uten vekkerklokker, busser, eksamner eller jobb. Bare være. Mens morgendagen er halvannen mil og en halvfrossen myr unna.

Søndagskos!

2011-11-13T19:31:00.001+01:00

Søndager er herlige dager! Vi har vært på en times løpetur, en times tur i skogen og på kvelden har vi kost oss med Kong og shaping :)

Alle beina kom til slutt oppi skåla :)

Nå, oppskriften på å drepe en Kong:

1: Stirr den i senk!

2: Slå siste livsgnist ut av den (lukk øynene, det spruter!)

3: Sett klørne i den og gyv løs!

Enya - working class hero!

2011-11-12T00:44:00.001+01:00

Enya er med på jobb stort sett alle dagene jeg jobber. Det var hun også i dag. Hun har ikke gjort det i hele dag da.. Først var vi på joggetur, så droppet jeg henne hos Perla-SFO og dro på jobb nr. 1, dro så på jobb i butikken, også kom Marte med Enya. Snille Perla som hjelper til å aktivisere Scrats! For ikke å nevne at hun låner ut både leker, seng og Mammesitt!

På jobb er det travelt, selv for Enya. I dag har vi blandt annet...

Fått oss en ny leke. Han heter Gunnar og måler 5 cm i diameter. Det er nemlig ikke størrelsen det kommer ann på sier Enya :)

Vi har latt Gunnar gjemme seg, også søke han opp når det ikke er folk innom.

Søket gav resultater: lett som en plett!

Etter litt søking var Enya borte i en av hyllene og hentet seg litt vom - som den største selvfølgelighet i verden. Mamma betaler sier hun (hvem har lært den hunden dette?).

Det tar på å trekke mamma på løpetur, leke med Perla, gå på tur, kose med kunder, stjele knask og søke etter Gunnar. Null stress arne ness - vi tar bare en powernap :)

Vi har med andre ord hatt en fin start på helga! I morgen blir det lydighetstrening og hummerlag :)

Hva er shaping?

2011-11-10T13:20:00.001+01:00

I forbindelse med at jeg skulle forklare hva shaping er, skrev jeg det like godt ned her. De fleste som leser denne bloggen er sikkert godt kjent med begrepet, men her kommer det uansett :) Artikkelen gir en innføring i bruk av shaping med klikker. Og det er basic.

Hva trenger vi av utstyr?
Av utstyr så trenger vi en klikker, godbiter og en leke.
Klikkeren er en liten plastboks som lager en klikkelyd når vi trykker på den, og som ser sånn ut:

Denne klikkelyden blir alltid etterfulgt av en godbit eller en leke (eller noe annet konkret hunden gjerne vil ha) umiddelbart etter du har trykket på klikkeren. Uansett hvor godt trent hunden din er, eller hvor gammel den er, skal det alltid komme en godbit (eller leke) etter klikket. Dette er den første hellige regelen, bryt den aldri. Aldri, ikke under noen omstendigheter!

Når du trykker på klikkeren, kan du sammenligne dette med å ta et bilde. Vi forteller hunden at det gjorde akkurat der (klikk), lønner det seg for deg å gjøre mer av. Hunder er enkle vesner, og de gjør det som lønner seg for dem. Gjennom å klikke og belønne kan vi på en enkel måte fortelle hunden hva den må gjøre igjen for å oppnå en ny godbit.

Hvorfor dette verktøyet?

Godt spørsmål. Du kan like gjerne si "bra", bruke en fløyte, trampe med foten osv. Hva du gjør spiller i bunn og grunn ikke så stor rolle. Fordelen med klikkeren er imidlertid at lyden er lik hver gang, og det er en lyd som ikke finnes så mange andre steder. Velger du å bruke "bra" som signal i stedet for klikkeren, vil det alltid komme ut litt forskjellig (om du er sur, glad, sliten, opprømt osv), og du bruker også order "bra" i andre settinger hver dag, noe som gjør at du kan "vanne ut" effekten av signalet (fordi det ikke kommer en godis etterpå).

Hvordan begynner jeg?

Finn frem en skål med pølse, kjøttkaker eller andre ting hunden din elsker oppkuttet i små biter. Finn også frem hundens favorittleke, og selvsagt: klikkeren.

Putt godbiter i en lomme som er lett å stikke hånda ned i, og samme med leken. Klikkeren holder du i hånda. Det er en fordel om hunden ikke har fått mat den dagen. Fyll den hånden du ikke har klikkeren i med godbiter. Nå skal vi betinge klikkeren. Det betyr at vi skal lære hunden at klikk=godbit. Det kan være lurt å holde seg litt i bevegelse når vi gjør dette, så vi ikke lærer hunden at den må stå, må sitte osv når vi trener dette. Da kan vi lage unødvendige problemer for selv til senere. Jeg går sakte baklengs mens jeg lærer hunden at klikk betyr "godbiten kommer". Det er veldig individuelt her hvor lenge man må gjøre dette før hunden skjønner poenget. Enkelte hunder tar poenget etter 5-10 klikk, andre trenger kanskje 100 klikk. En test for å sjekke om hunden har betinget klikkelyden med godbiten er å klikke når hunden er oppmerksom på noe annet. Snur den seg umiddelbart mot deg, er vi i mål. Snur den seg ikke må vi fortsette litt til. Husk at hunden skal ha en godbit selvom den ikke snur seg!

Husk å gi hunden din pauser underveis. Det er vanskelig å gi konkrete rammer for hvor lange økter og pauser skal være. Se ann hunden, og aldri la hunden gå lei. På voksne hunder som aldri er trent noe særlig før, kan det være nok med 2-3 minutter av gangen. Men igjen - se og les hunden din!

Så - over til selve shapingen

Shaping betyr forming direkte oversatt. Og dette er egentlig et veldig godt ord. Vi former frem en atferd ved hjelp av klikk og belønning gjennom eget initjativ fra hunden, hunden tilbyr oss atferder og vi klikker på de atferdene vi vil ha. Vi har et hovedmål (den ferdige atferden), og veien til hovedmålet går gjennom mange små delmål som vi klikker og belønner underveis. Jeg skal ta et konkret eksempel på dette, men først noen få ord om hvordan du som hundefører bør oppføre deg.

Hundetreneren

Fordi vi i shaping "fanger" frivillige atferder, atferder som kommer spontant fra hunden, bør hundeføreren opptre passivt. I shaping vil vi ha kreative hunder som tør å prøve seg frem, legg derfor bort alle former for straff (positiv straff, men de som ikke har satt seg inn i forskjellene på positiv og negativ straff kan bare forholde seg til det du typisk tenker på som straff: "Nei", klype i øret, kjefte, slå osv). Ta ikke på hunden. Snakk ikke til hunden. Din oppgave er å forholde deg så passiv som mulig, og la hunden selv finne ut av hvordan den oppnår klikk og belønning gjennom å prøve ut forskjellige ting. Når hunden gjør noe som er i den retningen hovedmålet er, klikker du og belønner. Husk at det må komme belønning ganske ofte for at hunden skal gidde å fortsette og prøve, og vi har en tommelfingerregel på at minst 8 av 10 ting hunden prøver på skal være rett (og føre til klikk og belønning). Jeg kommer tilbake til dette lenger ned. Nå tilbake til

Så - over til selve shapingen (forts.)

Jeg skal nå gi et konkret eksempel på shaping. Øvelsen jeg vil lære hunden min er å hoppe opp på en stol som står noen meter unna meg. Det endelige målet er altså at hunden skal løpe bort til en stol som står på gulvet, og hoppe opp på den.

For å skape motivasjon og samtidig fortelle hunden hvilken treningssituasjon vi er i (du skal finne ut av ting selv), begynner jeg med veldig lave kriterier. Det kan bety at jeg klikker og belønner bare hunden min flytter litt på en fot i retning av stolen, vrir litt på hodet mot stolen eller lignende. På mange måter kan man si at de første klikkene blir en ren motivator. Etterhvert som hunden begynner å skjønne poenget (aha, det er når jeg snur hodet mot venstre jeg får klikk og belønning! Da prøver jeg å snu hele kroppen mot venstre!), øker jeg kriteriene: nå holder det ikke lenger å snu litt på hodet for å få klikk og belønning, men hunden må snu hele seg. Når hunden gjør dette (80%-regelen), øker jeg kriteriene enda et hakk: nå må hunden ta noen skritt mot stolen for å få klikk og belønning. Kriterielisten min, eller "veien mot målet" vil antagelig se omtrent ut som dette:

Se mot/på stolen
Bevege kroppen mot stolen
Bevege bein og kropp mot stolen
Komme 1/4 av lengden mot stolen
Komme 1/2 av lengden mot stolen
Komme 3/4 av lengden mot stolen
Komme helt frem til stolen
Komme frem til stolen og løfte et frambein
Komme/løpe frem til stolen og sette minst et bein på setet
Løpe frem til stolen og sette to bein på setet
Løpe frem til stolen og hoppe opp på setet

Jeg skjønner at dette kan virke veldig teknisk og kronglete når man ser på det på denne måten. Men man tilpasser hele tiden kriteriene underveis i treningen, og etterhvert går dette mer eller mindre helt av seg selv.

80%-regelen

For å unngå at treningen blir kjedelig, at man stagnerer eller at det blir for vanskelig for hunden, er det vanlig å operere med 80%-regelen. Det betyr at hunden skal gjøre rett/oppnå klikk og belønning i 8 av 10 tilfeller.

Gjør hunden rett i 10/10 (100%) risikerer du at treningen blir kjedelig for hunden. Den har helt klart skjønt poenget hvertfall! Skjer dette, justerer du opp vansklighetsgraden et lite hakk.

Gjør hunden rett i under 8/10 (mindre enn 80%), risikerer du at hunden gir opp. "Ikkeno av det jeg gjør funker". Skjer dette har du gjort treningen for vanskelig. Legg lista lavere og gi hunden mestringsfølelse!

Økter og pauser

I all trening er dette et dilemma, og spesielt i hundetrening. Mitt beste råd er å lære å kjenne deg og hunden din. Personlig har jeg funnet ut at jeg må gi meg når jeg tenker "Oi, så bra det går! En rep til!". Når du begynner med shaping, kan det være greit å følge disse reglene:

Heller en litt for kort økt, enn en litt for lang
Et eksempel på en økt kan være: 30 repetisjoner med 8 min pause mellom x 4.
Ikke tren forskjellige ting for tett på hverandre.
Eksprimenter og finn ut av ting selv!

Denne leken jeg nevnte innledningsvis

I begynnelsen av artikkelen nevnte jeg at du trenger en leke. Du må ikke på død og liv ha en leke, men jeg synes det er veldig greit å avslutte et sett med repetisjoner med leking før pause. På noen hunder kan det også være nødvendig å kjøre lek som belønning etter klikket i stedet for godis i for eksempel 1 av 3 klikk. Dette er igjen noe man må kjenne på selv.

Hvorfor shaping?

Hvorfor skal jeg shape? Hvorfor kan jeg ikke bare trene på "gamlemåten"?

Joda, det er klart du kan trene som du alltid har gjort. Har man lenge trent hund på "vanlig" måte med både lokking og innslag av (positiv) straff, kan det i begynnelsen kanskje virke litt håpløst å skulle shape: du risikerer å ha en hund som venter på hjelp. Da gjelder det å ha tolmodighet, og legge kriteriene veldig lavt. I begynnelsen kan det være et poeng i seg selv å bare klikke og belønne for "alt mulig", dvs bare belønne at hunden tar initjativ! Personlig så shaper jeg sjeldent hele konkurranseøvelser. Det jeg synes shaping er genialt til, er å bruke det for å gjøre hunden sliten mentalt. Fordi hunden hele tiden må tenke "Hvordan oppnår jeg det klikket og belønningen?" "Hva gjorde jeg sist?" osv, er det mentalt krevende for hunden å hele tiden finne ut selv hvordan den kommer seg til klikk og belønning. Etter en lang dag på skolen hvor motivasjonen for å gå ut og trene er laber, setter jeg meg gjerne ned med en skål godbiter (jeg lar hunden jobbe for maten, og bruker derfor tørrfor), klikker og lar hunden jobbe og bli sliten.

Huskeliste:

Etter et klikk, kommer alltid en godbit (ufravikelig regel).
Kjør korte økter og ta pauser, gi deg før hunden blir lei.
Tren kun en øvelse per treningsøkt.
Ikke straff, ikke prat, ikke ta på, ikke hjelp.
Ha en plan (kriterier)
80% rett

Nå tror jeg jeg har fått dekket det meste, og jeg håper dette vil gi en grei innføring for de som ikke kjenner til konseptet. Savner du noe? Er noe uklart? Gi meg beskjed!

Illustrerende videosnutter kommer i løpet av kvelden!

Drømme litt...

2011-11-08T21:07:00.001+01:00

Må være lov å drømme litt nå når dagene blir kortere, gradene færre og eksamenstiden (nå ble jeg kvalm) nærmer seg. Daglig er jeg innom finn.no og ser på små hus som ligger i landlige omgivelser med god plass til hunder (ja, i flertall) og sauer (i flertall de også). Et lite rødt hus med stor tomt som ligger +- en time fra Oslo. Tenk det hadde vært koselig!

Når jeg ikke sitter på finn og drømmer meg bort går dagene stort sett i det samme. Vi går masse turer i skogen (luksus å bo vegg i vegg med skog!), løper en del turer og trener litt triks og lydighet. Enya er med meg på jobb de dagene jeg jobber, noe hun trives med. På jobb bruker hun tiden på å sjarmere til seg struper og grisehaler fra kunder, koser med frivillige og powernapper når det passer seg. Hunden min er faktisk så drøyt søt at det er et par kunder som kommer innom butikken utelukkende for å kjøpe knask til henne og kose! Sånn er det å være verdens beste hund sier Enya :)

Vi har vært litt slappe på lydighetsfronten i det siste, men nå må vi ta oss sammen! Vi skal skal skal debutere i NM til sommeren, så vi har et liiiite prosjekt foran oss. Med andre ord så må vi begynne snart!

Dagene som gikk (altfor fort)

2011-11-01T17:05:00.000+01:00

Synes dagene, ukene og månedene bare raser forbi. Nå er det jo snart eksamenstid, og jeg som er i sommerferiemodus ennå. Hehe, dette går veien kjenner jeg. Uansett, vi vil blogge om noe hyggelig, så glem det :)

På søndag var vi på tur med Alise og Anton. Vi vet ikke heeeelt hvor vi gikk (i kjent Veronicastil), men det ble hvertfall en bra runde på 3,5 timer! Det var mye vann. Og vått. Og leire. Perfekt badevær sier Anton :)

Vi var også på en bra tur med gamle roomiser fra den tiden jeg bodde i Bergen! Enya fikk bære kløv da hun måtte gå store deler av turen i bånd fordi hun bøller med Nala...

De tre kuleste bilene Norge har sett. Igjen var de gjenforent :) Utrolig at alle bilene lever ennå.

Egil var superglad når han skjønte at gode gamle flokken skulle på tur, og tok av i god gammeldags Pegsterstyle ;)

I går var jeg og Enya på tur i Maridalen igjen, og jeg presterte da å miste bilnøkkelen. Vi gikk jo intet mindre enn 2 timer, og det hadde blitt bra mørkt når jeg egentlig skulle satt meg i bilen og kjørt hjemover. Så en eventuell leteaksjon ble avblåst før den hadde begynt. Så da satt jeg jo fint i det. Nøkkelen til leiligheten lå i bilen, nøkkelen til bilen lå i skogen, og reservenøkkelen lå i leiligheten. Jeg hadde med andre ord klart å surre meg fint inn i det :) Enden på visa ble at jeg ringte Viking, betalte de 500 sure kroner for å åpne, ringte mamma, fikk tak i nøkkelen til leiligheten, fikk mamma til å kjøre meg hjem så jeg fikk hentet reservenøkkel, også opp igjen til Maridalen og ulåst bil for å kjøre hjem. Godt bilen min er skitten, bulkete, stygg og lukter vondt så ingen stjal den :)

Jeg tror jeg må få kjøpt meg sånn dirkesett som Viking har og tape det fast på støtfangeren.

Film fra trening

2011-10-27T13:48:00.000+02:00

Det blir ikke noe debut uten trening skjønner jeg. Jeg føler vi begynner å få et godt elitegrunnlag nå, og det blir gøy å bygge videre på dette! Her er et utvalg av eliteøvelser, de vi trente på på denne treninga :)

Jobbing, trening og tur

2011-10-23T11:56:00.000+02:00

På torsdag ble det rundering på oss. Vi rakk bare en økt, og det ble litt på måfå fordi jeg var nokså kald og litt lite inspirert. Kjørte ganske gjennomsnittlig med fire funn og to tomslag. Planen var å gå flere tomslag, men superbikkja nekter jo å komme på midtlinja når hun har noe i nesa (Veronica: Planlegg bedre!). Hun ELSKER å rundere. Enkelt og greit. Når jeg tar på henne bringkobbel og dekken, er hun helt i ekstase, og hun begynner å bli nokså vanskelig å kontrollere før start og på midtlinja. Så neste trening blir dedikert til å få bedre kontroll på foten inn til start, få henne tettere meg mellom slagene, få meg bedre forsterker på midtlinja, og muligens trappe noe ned på verdien på forsterkerne hos figgene. Jeg må rett og slett få bedre kontroll! Og jeg som trodde det kom til å bli et problem når vi begynte at hun var for avhengig av meg... Hahaha! Så feil kan man ta!

Fredag og lørdag gikk med til jobbing. Enya var med på jobb, og det går helt supert. De som kjenner Enya godt vet jo hvor dårlig hun taklet å være med meg på jobb før. Taklet det dårlig som i livredd. Nå er hun en helt annen hund, og hun har blitt så varm i trøya at hun forsyner seg av hyllene selv hvis ikke hun står i bånd. Jeg har bevisst valgt å ikke gjøre noe med dette på grunn av hvor redd hun har vært butikken og alle lydene. Så får jeg heller binde henne, passe på eller betale for det hun tar (Enya stemmer for sistnevnte!). Hun legger seg ned og sover bak kassa når hun blir trøtt, hun går gjerne bort til barn som vil klappe henne, og hun sjarmerer ganske godt jevnt over tror jeg. Det sier jo litt når jeg har kunder som kommer innom bare for å kjøpe griseøre til henne! :D

Vi kom nettopp inn fra løpetur, og nå skal vi i Maridalen for å gå tur med Lone, Egil, Jacqueline og Nala. På veien hjem tenker jeg det blir en lydighetsøkt. Jeg tar med kamera på tur, så regn med blideblogg i kveld ;)

Helgen som gikk

2011-10-17T01:29:00.001+02:00

Dette blir bildeblogg fra de siste dagene. Og hva vi har gjort i korte trekk.

Fredag dro vi ut til Lillestrøm for å trene lydighet. Etter at jeg kjørte meg litt bort og ble en time (!) forsinket, begynte vi å trene.

Vi trente rute, apportdirigering og Z'en for det meste. Ingen revlusjonerende nyheter, bortsett fra at Enya trøbler med sitt under marsj. Stå er bra, og samme med dekk. Men å sette seg er tydeligvis et tiltak. Så den må vi jobbe med.

Tusen takk Jacqueline for fine bilder!

Ellers går vi jo mye tur, løper litt nå og da, og prøver etter beste evne å forbrede oss til skisesongen :) ..ehe...

"Reis ikke for å komme frem, men for å reise"

- Goethe

Et vakkert sted laangt inne i Maridalen

Årets første isfunn på en tidlig morgentur

Fredag morgen og soloppgang i skogen med utsikt over store deler av Oslo. Blir stort sett ikke bedre.

Godt fottøy er viktig på lange turer sier Enya!

Dette var også en sånn helg som gikk alt for fort.. Ha en fin uke! :)

Runderingstrening

2011-10-13T23:32:00.000+02:00

Ingen brutte løfter :)
Vi har rundert i kveld, eller i ettermiddag. Det blir jo så fort mørkt nå, så vi måtte gi oss før syv (!).

Uansett, Enya runderer over stokk og stein (bokstavelig talt), og det hender det går litt fort for oss begge. På mirakuløst vis til tider greier hun å karre med seg armer og bein, og hun leverer stort sett alltid. Fremgangen hennes i skogen er upåklanderlig, og jeg må begynne å ha med meg bedre forsterkere på midtlinja. Det trodde jeg kom til å bli vårt siste problem, men det ble det altså ikke. Hun er herlig selvstendig, og jobber som en helt for å finne.

Et bilde sier mer enn tusen ord, derfor runder jeg av her og slenger med en film fra i dag. Tempoet klager jeg hvertfall ikke på *ler*

Laaav bloggmoral

2011-10-13T12:43:00.002+02:00

Jeg ser at de siste ukene har vært preget av lav bloggmoral. Det vil si blogging omtrent lik null. Det er flere grunner til det, men i bunn grunn handler det jo om prioriteringer. Så det er vel unødvendig å prøve å unnskylde oss.

Men, nå, i dag, starter vi et nytt og bedre bloggliv! Vi lover på tro og ære at vi skal ta opp igjen bloggingen. Vi lover å informere, legge ut bilder, komme med nyheter osv. Rett og slett bli gode bloggere sånn vi en gang var.

Jeg kan jo oppdatere kort om hva som skjer nå, og hva som har skjedd.

På helsefronten har Enya holdt seg stabil. Vi går til kontroller til Ellen Schmedling annenhver måned, og det har de siste gangene ikke vært noen store nyheter. Noen små låsninger finner hun fra gang til gang - noe som er normalt med Enyas aktivitetsnivå, samt at hun er stram i magen. Magen har vært sånn "hele tiden", og mistenker at hun strammer den på behandlingene fordi hun stresser. Vi har hvertfall grønt lys på å gjøre som vi vil, noe som er herlig. Jeg passer dessuten på å være flink med dekken. På morgenturen nå ligger gradene ganske nærme null, og med Enya helt ute av pelskondisjon blir dekkenet brukt hvertfall her. Så ser vi ann utover dagen, og vurderer fra tur til tur hva det er behov for.

Hverdagene består ellers av turer og trening. Nå har det blitt for kaldt til å svømme ute, men hun får både lengre gåturer og joggeturer. Nå har jeg vært syk en uke med vondt i halsen og hoste, så joggingen har blitt litt amputert, men turer har vi gått. Jeg er heldigvis bedre nå, så fra og med i morgen blir det jogging igjen også. Denne treningen har vi enormt mye igjen for i runderingen! Så rundere gjør vi stort sett en gang i uka, og kjører da 2-3 økter hver gang. Hun begynner å bli dreven, og det er realistisk å satse på start til sommeren. Lydigheten er det litt så som så med, men vi trener en del detaljer inne. Jeg merker at kulda tar litt knekken på lysten til å stå ute med neglsprett og frossne pølsebiter. Men planen er å ta det opp igjen. Såklart. Hvertfall hvis vi skal tørre å starte NM til sommeren (oi, sa jg det høyt?).

I kveld skal vi rundere, og jeg lover bilder og blogg!

Ha en fin dag :)

Hundepasser :)

2011-09-02T21:18:00.000+02:00

I helga passer jeg og Enya på Orion. En bitteliten Dobermann på snaue 50 kg :) Heldigvis går hundene kjempefint sammen, noe som er en forutsetning hvis man skal bo sammen på 60 kvadrat.

Fine barna :)

Orion ble introdusert for litt lydighet i dag, og da fikk Enya beskjed om å legge seg i hundesenga så lenge. Når jeg snudde meg etter et par minutter, lå hun, mente hun hvertfall selv, fortsatt i hundesenga...

...sånn rent teknisk sett. Hun logret hvertfall for fullt og ventet på at jeg skulle kaste en pølsebit til henne. Søte lille saken min!

Selveste Orion :)

Rundering og lydighet

2011-08-18T20:28:00.001+02:00

I går trente vi rundering i Maridalen, og Enya imponerte stort! :)

Vi har fått trent inn løsbittet, og kjørte derfor med løsbitt og påvisning på alle funn. Hun apporterer løsbittet fint og setter seg frivillig inn i utgangsstilling med det sånn at jeg kan ta imot og koble henne.

På første økt kjørte jeg funn, funn, funn, tomslag, funn, funn.
På andre økt kjørte jeg funn, tomslag, funn, funn, funn.

På samtlige slag gikk hun langt ut i terrenget, vinklet korrekt, gjorde eventuelle funn, kom rett tilbake, og løp rett ut igjen til fig. Det var så bra at jeg ble litt satt ut selv... flinka mi!
Det er tydelig at jeg kan begynne å legge inn flere tomslag.

Det eneste jeg ikke var så fornøyd med var at hun komm inn til midtlinja et stykke unna meg. Men jeg får styrt og sendt henne, og hun kommer tilbake fra tomslag med stor lyst til å søke terreng på motsatt side! Hun blir ikke lenger usikker etter tomslag, men tenker heller at om det ikke lå noen dér, ligger det hvertfall noen her!

Hun jobber vanvittig fint i terrenget, og har en kroppskontroll som er helt syk. Veldig vakkert å se på! Dette, sammen med det enorme drivet som finnes i henne fordi hun elsker å rundere gir meg litt klump i halsen. Det er så mye vi gjør sammen, og det har vært så mange stunder, så mange dager, hvor jeg bare må stoppe opp og virkelig nyte det å ha en så fin hund mellom hendene. Enya er virkelig perfekt for meg, og jeg kommer aldri til å finne en slik hund igjen.

Fra trening på søndag hvor vi bare kjørte meldingstrening. Og ja, ikke kjøp dette bringkobbelet! Den grønne klipsen løsner hele tiden, så det er helt ubrukelig og vanskelig for hunden å apportere. Vi må nok bare bite i det sure eplet og kjøpe et av de svindyre oransje... Men fin frøken da :)

I dag var vi først på tur i et par timer med ca 20 minutter svømming innlagt, så trente vi lydighet en times tid, og på kvelden kom mamma innom og lurte på om hun kunne låne med seg Enya på tur i skogen. Det er ikke mosjonen det står på hvertfall :P

Lydigheten i dag gikk bra, og vi hadde fokus på rute, sitt under marsj, og apportdirigering.

Ruta går kjempebra, og jeg kjører fortsatt med en del påvirkning. Jeg har bestemt meg for å ha forskjellige kommandoer på å løpe frem til kjelga før ruta, og å løpe frem til kjegla før apporten. På ruta sender jeg henne til "boks", og til apporten sender jeg "fram". Da vet hunden allerede når den står ved kjegla om den skal apportere eller gå i ruta.
Jeg kjørte i dag ball bak boksen to ganger, sendte henne frem og belønnet roen ute ved boksen to ganger, også kjørte jeg frem til kjegle og til ruta noen ganger. Jeg har alltid leke langt bak i ruta når jeg sender henne dit foreløpig. Vil ha henne trygg på kommandoene "boks" og "ruta" før jeg fader noe mer eller legger på flere momenter.

Etter jeg begynte å ta opp igjen dekk og stå under marsj, har hun "glemt" sitt under marsj. Alt for ofte står hun på sitten, så jeg tar denne helt ut og trener for seg selv. Så får den flettes inn igjen senere.

Apporten går bra, og jeg har kommet så langt at jeg kan slutte å vise henne apporten før jeg sender henne nå. Hun velger alltid rett side/vei, utfordringen er å få henne til å gå langt nok ut til siden for ikke å ta midtapporten. Det er sjelden det skjer, og det er litt min skyld når det skjer også. Jeg prøver å få henne til å velge å trekke langt ut bevisst ved at jeg legger midtapporten mot den siden hun skal hente på. Jeg vil hun skal tenke "det er ikke denne, den ikke langt nok ut". En god del av repetisjonene i dag kunne jeg se at hun så på midtapporten og tok bevisste valg. Det liker vi!
På denne øvelsen kjører jeg ganske likt som på ruta, med et par ganger frem til kjegle med ball bak, et par ganger hvor jeg belønner ro ved kjegla, også stiller jeg henne opp ved kjegla, går tilbake og sender rett på apport.

Long time no see...

2011-08-12T23:52:00.000+02:00

Det er en stund siden vi har blogget nå, rett og slett fordi det ikke har blitt prioritert. Vi har stort sett vært opptatt hele sommeren, og da har det gått i turer, trening, flytting, jobbing og ferie. Slag i slag.

Vi hadde en kjempefin ukestur i Femundsmarka i slutten av juli! Dette var skikkelig ferie, og er antagelig det jeg kommer til å huske best fra denne sommeren sammen med Lydnadslägeren vi var på i begynnelsen av juli.
Vi dro fredag morgen for å rekke båten som gikk litt over 14. Da vi var på Røros ti på to, skjønte vi at vi bare kunne glemme den båten, og etter å ha snakket med gutta på InterSport på Røros var visst det like greit (er visst litt sånn 17. mai-stemning på den båten, med påfølgende tog innover i skogen etterpå). Etter tips fra en lokal helt på InterSport ble vi enige med både han og oss selv om at vi skulle gå inn til Litlsvartsjøen. Og av det vi kunne se på kartet var det jo bare 7-8 km. Ok med tanke på vekten i sekkene våre. Etter mange pauser, mye gåing og enda mer mygg ble kartet tatt frem hyppigere og hyppigere, og vi kunne ikke skjønne hvorfor det gikk så sakte fremover. Sånn etter mye om og men, og med god hjelp fra (tør jeg nevne det?) iPhone, fant vi ut at det var ikke 7-8 km, men over halvannen mil. Hehe, og det er lenger enn det høres ut som i ulendt terreng med 30 kg på ryggen :) Da vi kom frem til Svartsjøen var vi så lei gåing at vi campet der. Dessuten begynte det å bli mørkt, været var utrygt og bikkjene var fed up på tur og kløving etter 6 timer. Når vi fikk opp den lavvuen, ordnet noe mat og fikk krøpet ned i soveposen... priceless. Jeg har aldri ligget så godt i hele mitt liv. Til tross for at jeg lå med en stor stein midt under ryggen.
Uka ble super med fisking, bading og bål, og alt som hører til en bra lavvutur. Alle dagene hadde vi opphold, og på kvelden og natta regnet det på lavvuduken. Men det gjør jo ikke noe når vi har levende lys, slitne hunder, yatzi og god stemning inne i teltet :)
Her er noen bilder fra turen:

Fet hund, skjev bakke.

Powernap!

Enya ble litt flau når Orion feis.

Enya har vært i bålet og spist bakt potet. Og dagen etter tok hun kryddersmøret vårt. Flink bisk...

Mitt stille vann...

Svømmerne våre :)

Middag i boks!

Fine hundene med lik kløv :)

Orion møtte Leif Lemmen han kunne bølle litt med

Gidder ikke kommentere en del av bildene. De taler for seg selv. Likevel må man ha vært der for å oppleve hvordan det faktisk var. Et bilde kan gi et inntrykk, men ikke opplevelsen.

Sånn utenom har jeg fått jobbet en god del, noe som kommer godt med til kjøp av leilighet.
Enya har lært seg å svømme, så det har blitt mye svømmetrening i sommer. Dette merkes ekstremt godt på muskler og utholdenhet. Jeg legger opp dagene slik at det ikke kommer to like dager etter hverandre rent treningsmessig.Vi kan for eksempel gå en time i terreng én dag, svømme 40 minutter dag to, gå halvannen time i bånd med 20 min svømming på dag tre osv. Planen er at jeg skal kjøpe meg sykkel, det er jo perfekt nå som jeg bor "vegg i vegg" med skogen og grusveier.

Ja, så har jeg flyttet i sommer. Helt inntil skogen, og det er heeerlig! Morgentur i skogen er gull! Dette er litt sånn midlertidig og jeg er på jakt etter egen leilighet jeg og Enya kan kjøpe bare sommeren er over og boliger blir lagt ut for salg igjen.

Enya er med meg på jobb stort sett hver dag, og her sjarmerer hun til seg både struper og griseører. Prinsessen hilser og sier at dette passer henne utmerket. På en annen side skulle det jo bare mangle sier hun.

I dag passer vi Perla, så da har begge vært med meg på jobb. Etterpå ble det lek på åpen gresslette påfulgt av tur i terreng og svømming. Nå har alle fått mat, og på gulvet ligger to trøtte og ekstremt søte hunder :)

I morgen blir det rundering og lydighet i Maridalen!

Tett jobbing og lydighetstrening

2011-07-15T21:21:00.000+02:00

Det har blitt en god del lydighetstrening etter vi kom hjem fra Sverige. Jeg har jobbet en god del de siste dagene, men har likevel fått flettet det fint sammen med tur og trening med Enya. Mamma har også steppet inn med sine totimersturer i oppoverbakker, og det setter alltid Enya pris på :) Dessuten er jeg så heldig at jeg kan ha med meg Enya på jobb, og det er hvertfall ikke noe problem så stille som det er på jobb i ferien! For inntil omtrent et halvt år siden kunne jeg ikke ha med meg Enya på jobb fordi hun bare stresset og ville ut (vi snakker ligge paddeflat langs gulvet og skrape forgjeves med klørne i gulvet for å prøve å komme seg ut). Spesielt hvis hun hørte fuglene fra dyrerommet var det fort full panikk. Men ikke nå lenger. Jeg har fått roet henne helt ned, hun går løs rundt i butikken uten å gå ut på senteret, logrer, hilser på kunder som vil si hei, tar seg en tur inn på dyrerommet for å si hei til kaniner og fugler osv. Hun har rett og slett blitt en helt annen hund, og det er heeerlig! :)

Man blir sliten av å holde styr på en hel dyrebutikk (nesten) heeelt alene! Da er det fint å ta seg en cowboystrekk bak disken :)

Uansett, tilbake til lydigheten. Som sagt har det blitt en del økter i det siste, senest i dag. Det som har vært hovedfokuset vårt har vært kommandodiskriminering på Zen og apportdirigeringen. I dag jobbet vi med apporten i korte, korte økter med svært stor suksess og fremgang.

Første økten kjørte vi ball bak konen med alle apportene ligge ute synlig. Hun så de og hadde veldig lyst til å løpe bort for å ta den i midten. Men hun fikk øye på ballen bak konen og valgte den i stedet. Bra! Siste fremsending lå det ingen ball bak konen, men jeg stoppet henne, roste noen sekunder også kastet jeg ballen. Den siste var helt rå, perfekt!

Etter dette kjørte jeg dirigeringen fra kon til apport (+ apporteringen selvsagt). Jeg kjørte da med 400 gram på hver side, med en 650 grams bukk i midten. Hun tittet flere ganger på bukken i midten på vei ut, og valgte helt bevisst den ytterste. Som bestilt!

På siste økt fikk hun sitte i utgangsstilling og se på at bukkene ble lagt ut (sånn det gjøres i konkurranse), og etterpå sendte jeg henne til kon uten problemer. Helt supert!

Nå er det under en uke til vi pakker sekk og kløv og setter nesa mot Femundsmarka for å være minst en uke ute på tur i "evig" skog. Så tenker jeg vi legger igjen lydigheten i Oslo og konsentrerer oss om naturen, bading, fisking, god mat og det gode selskapet :)

Film fra Lydnadsläger!

2011-07-10T21:20:00.002+02:00

Lydighetsleir 2011 from Superbikkja on Vimeo.

VM i lydighet, Paris 2011

2011-07-10T11:32:00.002+02:00

Nå i helga går VM i lydighet i Paris! Det er desverre ikke alle som har fått med seg dette, og det er kanskje ikke så rart. Ingen tv-kanaler (så vidt jeg har sett) har hatt et eneste innslag om dette. Ingen artikler i noen av de store avisene, ikke en gang 2 minutter av dagsrevyen fikk vi. Skuffet! Vi snakker her om verdens beste ekvipasjer som er samlet for å avgjøre hvem som er best av de beste. Og Norge presterer jevnt over et høyt nivå! Bare se nedenfor for oppdaterte resultater. Ingen er intervjuet, ingen klipp er vist. Og tv 2 var til og med i Paris for å filme et friidrettsstevne (?), og de kunne lett bruke 5 minutter på et innslag om at maskinen som tok tiden var i ødelagt. Men å gi oss 2 minutter med VM lydighet, det gikk ikke. Så fort det er VM i noe annet, kutter jo samtlige kanaler det opprinnelige programmet og sender direkte døgnet rundt. Vi snakker reprisesendinger av intervjuer etter middelmådige prestasjoner, og innspurter som blir vist gang på gang på gang. Gi oss litt tid til å vise frem de gode hundene Norge har! Det finnes så enormt mye bra av hunder og førere her i landet!

Uansett, her er resultatene:

Lag

Sverige, 810,00 poeng
Norge, 809,50 poeng
Russland, 798,75 poeng
Finland, 788,00 poeng
Italia, 778,00 poeng
Sveits, 766,25 poeng
Østerrike, 757,75 poeng
Danmark, 755,75 poeng
Frankrike, 752,00 poeng
Tsjekkia, 693,25 poeng
Portugal, 681,00 poeng
Belgia, 632,50 poeng
Nederland, 315,75 poeng
Polen, 149,75 poeng

Gratulerer så mye til Norge med en 2. plass lag, og mange flotte poeng!

En annen ting jeg synes er utrolig gøy, og også viktig å få frem er at vinnerlaget, Sverige, har hele 4 forskjellige raser fordelt på 6 hunder: Kelpie, Border Collie, Toller og Golden Retriever.

Individuell

Maren Teien/Amira (Norge), 284,50 poeng VI GRATULERER! :D
Niina Svartberg/Tollarbos Skojstreck Von Pucke (Sverige), 277,50
Galina Federova/Wonder Westpacy (Russland), 277,25
Line Frystad/Harry-Pepper (Norge), 275,50
Trond Brustad/Doubleuse Cloudberry (Norge), 69,50
Lena Björnsson/Navalls Tease (Sverige), 268
Beate Biesenbach/Blackthorn Ceginus (Østerrike), 255,75
Monika Ballerini/Exina Zum Krhenhorst (Sveits), 262,25
Stefano Bentocchi/Jenni De Lambiano (Italia), 259,50
Heidi Kailio/Hermine Gallia At Av Nangijala (Finland), 257,50

Alt i alt et vanvittig bra prestasjon av Norge! Sølv i lagkonkurransen, gull individuelt, tre norske blandt topp fem, og sammenlagt individuelt en klar seier! Drøyt bra, vi bøyer oss i støvet!

Resten av resultatene ligger på http://dognfun.com/owc/

Gratulerer så mye med flotte resultater!

Lydighetsleir med Heidi Billkvam

2011-07-08T23:11:00.000+02:00

På søndag dro vi til Kil i Sverige for å være med på lydighetsleir med Heidi Billkvam. Stedet heter Kronbacken, og befinner seg landlig til blandt kuer, sauer, åker og skog. Kort sagt et sånt sted både jeg og Enya trives svært godt på. Det var idyll til fingerspissene med turer på kortklipte enger i varme kvelder, hundestrand, perfekt vær og godt selskap. Herlig!
Og, litt hundetrening ble det også! Jeg må si jeg er imponert over hvordan Heidi forklarer, forteller, viser, kommer med nye måter å løse ting på, og ikke minst hvordan hun beholder gløden og engasjementet helt ut siste ekvipasje siste dagen!
Jeg og Enya hadde fokus på følgende (elite)øvelser:

Fri ved foten
Vi har nå i tre år slitt med denne øvelsen på grunn av lyd. Lyd ligger lett hos Enya, og det er noe jeg må begynne å ta litt på alvor. Ikke bare i øvelsen, men også generelt i treningen på grunn av de nye reglene som gir deg gult kort bare for et bjeff. Uansett, tilbake til øvelsen. Det ble raskt konkludert med at Enya bjeffer etter belønning. Men dette blir jo et lite dilemma, da jeg ikke kan fjerne belønningen. For da "dør" jo øvelsen. Det som ble løsningen var å bruke meg selv først med ros, klapp og kos før forsterkeren ble tatt frem. I tillegg gjorde vi en del andre ting som å gå sakte, og å strekke holdtene lenge. Hittil ser det ut som om dette har fungert kjempebra, og det er definitivt noe vi kommer til å fortsette med! Fra mandag til fredag ble nok lyden redusert med rundt 90%. Det kaller jeg resultater!

Innkalling
Vi har konsentrert oss om klasse 3-innkallingen siden etter jul, så derfor legger hun seg lett på stå-kommandoen. Jeg tror ikke dette er noe problem å trene vekk, og jeg fikk til et par fine innkallinger. Hun har nokså raske momenter naturlig, så jeg får en del gratis der.

Apportdirigering
Vi fikk veldig mye skryt for apportene våre av Heidi! Hun syntes både fart, opptak og innsitt sto til toppkarakterer. Enya er ekstremt motivert for treapporten, og dette er vår "belønningsøvelse" i programmet. Hun elsker enkelt og greit å apportere, og da blir det lett til en favorittøvelse. Jeg hadde ikke begynt på denne øvelsen før jeg kom til Heidi, men hun tok innlæringen bra. Jeg har stor tro på at dette kan bli en av våre beste øvelser i hele programmet (også slipper man jo kastingen her, og det liker vi :) )

Ruta
Jeg hadde heller ikke begynt på denne øvelsen før jeg kom til Heidi. Enya har god forståelse for ruta i klasse 3, men når det blir lagt på ekstra moment som fører til en vinkel, må jeg trene inn alt som en helt ny øvelse, mer eller mindre. Hun synes denne er vanskelig, men vi har en god plan for å løse det :)

Neseprøve
Dette er en av de øvelsene hvor jeg blir straffet for å ha en hund som synes alt helst skal skje i hundre kilometer i timen. Hun har god fart ut, stopper inn i prøvene, og begynner å søke. Hvis hun er sliten, heser eller stressa, begynner hun bare å plukke i et enormt usystematisk søk. Hun må få lære seg å roe ned noen hakk, og at det er viktigere å ta rett enn å være kjapp. Selvsagt fikk vi en bra plan for å løse dette også, så det kommer til å bli bra på sikt. Men her tror jeg faktisk vi har en av de største utfordringene, og det er flere momenter i øvelsen som må jobbes grundig med.

Avstandskommandering
Vi har trent med låste bakbein her, noe vi begynner å få veldig bra dreisen på. Derfor anbefalte Heidi oss å fortsette med det, og vi har igrunn bare igjen finpuss på to momenter for å få en veldig bra avstand: sitt fra dekk og sitt fra stå. Det andre gjør hun bra uten fremdrift.

Også fikk jeg meg kastekurs, og er strålende fornøyd med det :)

Sånn alt i alt, det jeg må huske på er:
- Behold roen, belønn hele øvelser og langt inn i utgangsstillinger
- Ikke se sur ut i ringen :) :)
- La hunden få tenke selv og finne beste vei til full fest
- Ikke ha dårlig tid i innlæringen

Her kommer noen bilder fra uka!

Labrador i farta!

Schæfer på vei inn i ruta

Tjollahopp!

Klart Dachsen kan gå i ruta!

Perla og Enya måtte dele litt bur... til begges fortvilelse

Kreative metoder for å lære inn metallapporten... :)

Enya synes lydighet er slitsomt..

Stratos synes apport er litt oppskrytt... Kos derimot :)

Tusen takk for noen supre dager! Vi sitter igjen med mengder av motivasjon og treningslyst, dette var gøy!

Fremovertanker

2011-06-27T12:47:00.000+02:00

I dag har vi hatt en herlig lat og deilig morgen! Vi spiste god frokost, og tok oss en tur i duskeregn. Enya fikk koble helt av og bare være hund på tur med mamma, med det som fulgte med av konglebæring, gresspising og snusing :)
Vi har begynt å tenke fremover og "nytt", og det er herlig! Vi har jo vært i klasse 3 på treninger fra hun var 15 måneder, og jeg tror både jeg og Enya har godt av litt nye øvelser!

Det viktigste er at vi har klart det nå, og jeg er vanvittig stolt av jenta mi!

Vi har begynt å tenke litt fremover. Men det er i grunn irrelevant, for Marte og Perla har allerede lagt planene for oss ;) Vi skal nemlig være med på NM-kvaliken til sommeren også skal vi på rekruttlandslaget! Det er godt å høre at noen har troa på oss, men mål 1 er å stabilisere oss i elite og få lært inn øvelsene grundig. Noe sier meg at elite er et kapittel i flere bind, med mye strengere dømming, og mindre margin til 0. Og det er jo i grunn sånn det skal være også :) Gøy med utfordringer, hilsen Enya ;D

Elite-Enya nyter en stille morgen under kjøkkenbordet, vel fortjent <3

Eliteopprykk

2011-06-26T18:16:00.001+02:00

I dag har vi gått stevne for Schæferhundklubben avd. Oslo. Vi ble litt kastet inn i ringen fordi jeg trodde jeg hadde mye bedre tid enn jeg hadde, og været var etter min smak heller ikke optimalt. Men, nok om det. Poengene ble som følger:

Felles sitt: 9,5 (flyttet en labb)
Felles dekk: 10
Fri ved foten: 8,5 (falt ut litt her og der mm)
Sitt under marsj: 9 (tregt moment)
Innkalling: 10
Ruta: 9
Apport over hinder: 0 (jeg klarte ikke kaste)
Metallapport: 10
Neseprøve: 7 (pesing, brukte lang tid, plukket rett men slapp den ned for så å ta den opp igjen)
Avstandskontroll: 9
Helhet: 9

Jeg er superfornøyd med hunden! Meg selv derimot... På apport over hinder ble apporten kastet rett opp i lufta - og rett ned. Den havnet foran hinderet, så det var tapt sak. Surt da dette er den øvelsen vi alltid får en av de høyeste skårene på. Menmen, sånn er det. På neseprøven var hun sliten og peset, så 7 her er i grunn helt greit. Men det kan bli bedre, og det skal det bli :)
Jeg var sikker på at førstepremien røyk med kastet mitt. Jeg skjønte derfor ikke helt hva som skjedde når det var meg og en til igjen uten kritikken, og dommeren sto med to røde sløyfer i hånda. Da de ropte opp oss, skjønte jeg hvertfall ingen ting. Men joda - vi klarte det vi!

Totalt endte vi på 263 poeng, og jeg kan ikke la være å nevne at om jeg hadde klart å kaste bukken, hadde vi antagelig ligget på 293 poeng, noe som er veldig bra spør du meg :)
Neste uke blir det "full fest!" på Lydnadsläger hos Heidi Billkvam, og det blir herlig herlig å fokusere på eliteøvelsene! :) Det kribler etter å begynne treningen av nye øvelser! Vi gleder oss!

Etter stevnet ble det badetur med Alise og Anton!

Updates fra Kalymnos

2011-06-20T18:27:00.000+02:00

De fleste har sikkert fått med seg at jeg tilbringer en uke på Kalymnos. Kalymnos er en liten og superkoselig gresk øy, så liten at den ikke har flyplass en gang! Vi landet på Kos på fredag kveld, og tok båten over hit. Hotellet er lite og ligger så og si på stranda. Alt av terreng går rett opp og rett ned, så egentlig utrolig at noen har klart å etablere seg her. Veiene er smale (halleluja for dyktige bussjåfører!), så det er naturlig at de fleste kjører scooter. Eller piiite små biler. Folk her er så hyggelige at man nesten blir brydd, servicenorge og NAV burde tatt seg noen uker her nede for å lære litt...
Og ja, Enya, hun koser seg i Norge med pappa. Hun nyter late dager med lange turer og sofakos i litt mer passende temperaturer etter hennes smak. Jeg får daglige updates, og det ser ut som om hun trives (selv uten mamsen sin, snufs...). Jeg har forresten meldt oss på stevne på søndag, dagen etter jeg kommer hjem, på Skeidbanen. Det blir gøy!
Tilbake til Kalymnos. Været er upåklagelig, det er så varmt at det må blåse litt for at det skal være levelig her. Midt på dagen tipper jeg det er rundt 40 i skyggen, dvs en dobbel god norsk sommer :) Litt farge har jeg fått. Og ikke nok med det men jeg har også fått forskjellige farger. Både brun og rød er blitt utdelt. Baksiden av den ene (ja, du leste riktig, bare den ene) leggen er knallrød. Glemte nemlig å smøre den i dag tidlig. Lurt. Jæda... Nå blir det god mat, avslapping og mengder med after sun resten av kvelden, snakkes!

Og ja, takk for at vi fikk låne iPaden din Christer! Linn hadde aldri klart seg uten ;)

Stevne 11.06 2011

2011-06-11T15:19:00.000+02:00

Vi har gått lydighet for Rottisklubben i Flateby i dag. Mye gikk bra, men et par "tullefeil" ble det, noe som resulterte i to nuller på 3 og 4 koeffisiente øvelser. Likevel ble det en sum på 214 poeng, 3. premie og tre 10ere. Været var det hvertfall ingen ting å si på: overskyet, bittelitt regn nå og da, ca 15 grader og vindstille.

Karakterene ble som følger:
Felles sitt 1 min med synlig fører - 10 : Ingen ting å utsette selvom dette minuttet virket som en evighet.
Felles dekk med skjult fører - 8 : Dobbel kommando ned.
Fri ved foten - 8,5 : Synes dette var snilt, forventet dårligere karakter mtp hvordan øvelsen ble utført. Jeg synes hun gikk litt uryddig, også falt hun ut et par ganger.
Sitt under marsj - 9,5 : Noe nølende sitt de siste 10 cm. Kan ha noe med at jeg sa kommandoen litt rart (hva nerver gjør...).
Innkalling - 0 : Dekket henne, kommanderte bli og gikk i fra. Da jeg hadde kommet halvveis kom hun plutselig opp på siden av meg. Kan ikke huske at dette har skjedd på trening.
Ruta - 0 : Sendte henne ut og dekket henne, begynte marsj i mot og da reiste hun seg. Dette skjer aldri på trening, men hun gjorde dette på et stevne i fjor også. Klarer ikke fremprovosere det på trening, men tror jeg bør kjøre flere hele ruteøvelser i og med at hun er blitt så trygg i store deler av øvelsen.
Apport over hinder - 10 : Ingen ting å utsette, god fart, rent opptak, rett innsitt.
Metallapport - 10 : Ingen ting å utsette her heller. (Slapp muttern ned skuldrene etter de to nullene kanskje *ler*)
Neseprøve - 8 : Husker ikke hva han trakk for. Noe tygging og skjevt innsitt?
Avstanden - 8 : Dobbeltkommando ned.

Men det var gøy å gå, og vi er klare til å melde på flere stevner! Opprykket er så nært så nært, jeg vet hun kan! :)

Sånn går nu dagan

2011-06-02T22:56:00.003+02:00

Enya nyter noen late dager mens eksamenslesing for mamma står på som verst. Vi får likevel tid til en del tur og trening, og i går ble det runderingstrening i Maridalen. I dag har det vært litt momenttrening i hagen sammen med photoshoot med fotball og tur med Perla :)
Runderingstreningen går fremover med stormskritt og vi fikk introdusert løsbitt på henne. Hun runderer veldig bra og jobber overraskende selvstendig i terrenget. Det har hun vanvittig godt av, og jeg legger merke til at hun har vokst og blitt mer selvsikker i lydighetstreningen på grunn av runderingen (regner jeg med). Hun har godt av å få jobbe selv, bruke hodet selv og ta noen avgjørelser på egenhånd :)

Enya runderer, og da går det unna!

Nala er klar for å finne folk med leker i skogen!

Enya har noe uoppgjort med en fotball...

Gjett hvor den ballen havnet etter Enya hadde mønsja den avgårde i 469 kilometer i timen...

Bildeblogg fra langtur

2011-05-21T23:16:00.000+02:00

Vi har vært på langtur i dag fra 13 til 22. Enya sover nå... for å si det sånn :)

På veien opp, her med utsikt over Øyungen.

Ikkeno' stress å være på tur med hengekøye og...

God mat!

Her tar Orion svømmeknappen mens Enya heier fra land :)

Trening og slanking

2011-05-20T21:39:00.001+02:00

Jeg ble ferdig med første av fire eksamner i går, og har derfor tatt meg litt fri i dag og dedikert stort sett hele dagen til Enya :)

Vi begynte dagen med lydighetstrening på Ekeberg med Mie, Tinka og Stratos. Der ble det fokus på ruta, neseprøver og avstandskommandering.
Ruta - På første utsending snudde hun før ruta (gammel vane vond å vende :-/ ). Jeg kaller henne da tilbake og sender henne på nytt til hun går rett i ruta og stopper, også får hun belønning for det. Jeg må lære meg å ha litt bedre tid og drøye belønningen noen sekunder her så ikke hun får så høye forventninger om at belønningen kommer fort sånn at hun stopper. Tror det er det som har skjedd før, men det bedrer seg stadig :) I 4 av 5 tilfeller løper hun kjempefint rett ut, hun begynner å bli ganske trygg i denne øvelsen, jeg må bare huske på å puste.. *ler*
Neseprøver - Flinke Enya! Kjørte denne øvelsen etter rutetrening med vilje. Det er ofte når hun er sliten og gira at hun feiler her. Hun glemmer rett og slett å skru på nesa, og da begynner hun å stresse også bare tar hun en random pinne. I dag derimot visste hun veldig godt hva hun skulle søke etter, og hun lyktes i øvelsen på første forsøk. Den ene gangen la jeg pinnen helt til venstre. Sendte ut Enya, hun begynte søket fra venstre, luktet på de tre første og gikk raskt tilbake og tok den første og riktige pinnen. Også de andre gangene virket det som om det gikk opp et lys for henne da hun luktet på rett pinne og plukket da den. Flinkisen min!
Avstanden - Selve bevegelsene i øvelsen har vi trent lenge på, og jeg har derfor hatt veldig lite fokus på å holde posisjonen. Dette ble derfor fokuset i dagens økt, og da med hovedvekt på stå siden dette er den posisjonen hun lettest bryter, sitt og dekk er mer statiske. Det gikk kjempefint, og er i grunn ingen vanskelig ting å trene på. Det er jo "bare" å drøye belønningen :) På slutten kunne jeg kommandere henne opp i stå fra dekk, og hun sto helt fryst i over 4 sekunder.

Alt i alt en konstruktiv økt med en god del fremgang. Veldig fornøyd! :)

Når vi kom hjem tok Enya seg en powernap, også tok vi en økt med kryptrening. Vi begynte på dette i går, og hun viser enorm fremgang. Rekeost på tube gjør susen ;) Først belønnet jeg frivillige ligg, også brukte jeg håndtarget derfra. I dag krøyp hun i rett posisjon ved siden av meg. Hun viser en enorm iver og arbeidsglede når hun får lære helt nye ting, noe som reflekteres i hvor fort hun tar ting.

På kvelden ble det sykkeltur på oss. Perfekt temperatur ute nå for sånn trening! Runden er på 5-6 km, noe som faktisk begynner å bli litt "lite" for henne. Vi får se på en mulig ekspandering etterhvert...

Nå er det snart et år siden vi kom hjem fra Bergen, og dette betyr at jeg ikke lenger har full kontroll på alt hva den hunden får i seg. Mamma skal bare gi littegranne, Linn skal bare gi littegranne osv... Litt blir fort mye, noe som kjennes på hunden. Og alle som har en "bestemor" til hunden sin vet hvor lett det er å si at de skal slutte. Så vi har vel en snau kilo å miste før bikinisesongen setter inn. Og for de som ikke har fått det med seg ennå så ser jeg og Enya endelig etter et eget sted å bo, så denne problemstillingen blir ikke særlig aktuell utover uansett. Heldigvis!

Ha en super helg alle sammen! :)

Fineste sofagrisen har tatt helg <3

Hurra for 17. mai!

2011-05-17T15:40:00.002+02:00

Både jeg og Enya er litt lunken til store folkemasser, sur hornmusikk, tjukke ullkjoler og smeltende is. Derfor dro vi til skogs for å feire dagen. Og hva er vel egentlig bedre? Det blir jo stort sett ikke mer nasjonalromantisk enn norsk natur på en herlig varm dag som dette! :)
Først får vi vel si: Gratulerer med dagen!

Så ja, vi tok med oss Kompisen og dro i skogen!

Men, ting har ikke bare gått på skinner... Når vi kom hjem hadde mamma låst alle dørene i huset og stukket av med nøklene. Det er i sånne situasjoner MacGyver'n i meg kommer frem. Følg med på hvordan man bryter seg inn i sitt eget hus.
Jeg mente å ha husket og sett et par nøkler i garasjen. Problemet er bare at den vegghengte åpneren ikke funker. Derfor måtte jeg ha
1: enten tilgang på en sånn åpner hvor man bare trykker på en knapp
eller
2: Rambo som kan løfte hele porten.

Fikk ikke tak i Rambo, så det ble alternativ 1 i dag. Tilfeldigvis så jeg at det var en sånn åpner i en av bilene. Men, bilen var låst. Bom låst. Men! Smart og flink som jeg er fant jeg en glippe på sånn en halv cm på det ene vinduet. På dette vinduet er det også sveiv. Da trengte jeg bare noe veldig langt og veldig tynt...
Heldigvis er det 17. mai i dag, og i den forbindelse hadde mamma satt ut flagg. Og det passet jo i grunn bra.

Så jeg tok flagget og stakk det i sprekken (på bildet under har jeg allerede holdt på en gooood stund) og rulla ned vinduet.

Så stikker du flagget så langt du klarer inn i bilen, heeelt til du treffer rett knapp på portåpneren.

Og... voila! Porten går opp!

...og nøklene kan hentes ut :)

Man må aldri aldri aldri undervurdere min evne til å løse problemer og å få ting som jeg vil.

Og ja, smartass, nøklene henger selvsagt ikke i garasjen lenger, flaggene er tatt inn og alle vinduer på alle biler er godt lukket igjen. Så bare glem det ;)

Ha en fortsatt fin dag alle sammen! :)

Runderingshelg!

2011-05-14T18:11:00.003+02:00

Dag 1

Når vi begynte dagen hadde jeg ikke så veldig store forhåpninger. Med tanke på at vi ikke har vært i nærheten av noe runderingstrening siden oktober/november, og at Enya til tider er litt for glad i mammaen sin, tenkte jeg at vi måtte begynne veeeldig basic og ta det veeeldig sakte. Snakk om å undervurdere en superbikkje. Enya VET nemlig at hun er Superbikkja til mamsen, og hun akter å leve opp til dette! *ler* :)
Allerede fra slag én løp hun rett ut! Med påvirkning, selvsagt, men denne kunne veldig fort fjernes mer eller mindre helt. På siste (eller de to siste?) slaget løp hun ut helt uten påvirkning, trakk langt ut i terrenget, fikk fert av fig og fant! Hun jobbet overraskende selvstendig, og jeg kunne se at hun brukte hodet der ute. Utrolig gøy å se hunden sin slik, på en helt ny måte! :)
I økt to kjørte vi en strategi hvor vi først teaset hundene med figger langs midtlinja, for så å sende de inn i terrenget mens hunden fikk se på. Når hunden hadde fått med seg at den første figgen hadde stukket til skogs, tok vi med hunden til fig nummer to og gjorde samme prosedyre der. Sånn gjorde vi til alle figgene var sendt ut, så tok jeg med Enya til før startlinja, snudde 180 grader, og gikk tilbake til start. Enya ble veldig giret av å se figuranten forsvinne i terrenget, så dette funket supert! Alle figurantene lå usynlige fra midtlinja, og hun var like giret på hvert slag! Hun løp rett ut, og vinklet fint i riktig retning. Hun brukte vinden (og nesa!) fornuftig, og fant alle.
Siste økt ble en kort "detaljøkt" med fokus på vinklingen i slaget. Første gikk veldig bra, og på andre slaget vinklet hun feil vei. Hun hentet seg imidlertid fint inn selv uten noe støtte fra meg, og fant! Her var hun sliten, så godbiter ble mer verdsatt en leking. :)

Gjennomgående for dagen var at hun søkte overraskende lite støtte hos meg, og fant masse løsninger på problemer selv! Det var utrolig gøy å se henne jobbe så selvstendig og løse ting så godt helt på egenhånd. Hun jobber veldig fint i terrenget, og hun overrasket meg positivt gang på gang i dag med tanke på selvstendighet og hvordan hun forsto oppgaven hun fikk. Jeg hadde trodd det skulle komme en del bjeffing og stressing, sånn hun ofte gjør når hun ikke er helt sikker på hva hun skal gjøre. Men neida, flinka tok utfordringen på strak arm! Stjerna mi <3

Det skal også sies at Finn Hugo er en utrolig dyktig instruktør som er veldig flink til å se ann hva de forskjellige hundene mestrer av utfordringer. Dessuten forklarer han ting på en lettfattelig måte, og gir passe med informasjon!

Alt i alt en vanvittig bra dag! Gleder meg til i morgen! Da kommer del 2 av referatet, sammen med noen bilder (i dag har kameraet bare ligget i bilen, og det blir dårlig med bilder av det).

Dag 2

I dag ble det to økter, og vi kjørte uten påvirkning begge ganger (eneste påvirkningen hun fikk var hun så tre stykker gå innover i skogen/langs midtlinja mens vi sto et godt stykke før startlinja).
Jeg har allerede lagt inn rutine på hvordan vi begynner en runderingsøkt. Det første jeg gjør er at jeg går Enya varm med dekken på seg (hadde ikke på dekken i går fordi det var så varmt), tar så av Back on Track-dekkenet, går mot skogen, setter på runderingsdekkenet, tar med meg hunden til det er 5-10 meter igjen til startlinja, kobler av, setter fra meg hunden i bli, går alene til startlinja, ser utover i skogen til begge sider, går tilbake til hunden og tar henne med meg i "fot" til starten og sender henne. Her er det en del tydelige tegn, så hun vet helt sikkert at "nå skal vi rundere"! Når hun så folk gå innover i skogen satt hun å skalv og pep, og det var helt tydelig at frøkna var klar! Hun løp fint ut i full fart, men ble etterhvert litt vel selvstendig, noe som gjorde at hun brøt mønsteret ganske mye. Dette er visst ikke noe å bry seg om nå, men på fremtidige treninger kommer jeg til å kalle henne inn og sende henne på nytt om hun kommer helt ned til midtlinja, sånn at hun ikke får flere løsninger på å sirkle. Hun jobbet så bra i dag at hun fikk et par tomslag på hver økt. På første tomslag synes hun jeg var dødsteit som sto og ropte på henne... "Ro ned a muttern, jeg har noen her jeg skal finne først!" Men hun kom nå tilbake og jeg sendte henne rett ut på andre siden hvor hun fikk funn. På de andre tomslagene gikk det superbra! Hun trakk langt ut rett frem, vinklet bra, og kom tilbake på "her er'n!".

På grunn av veldig skiftende vær ble det bare bilder av flinke Kibo. Men nå må vi jo holde det vi har lært ved like, så vi håper på en del treninger fremover, så da blir det sikkert bilder av hele gjengen!

Tusen takk for en superfin helg! Katharina og Kibo, Marit, samboer og Scott, Heidi og Lio, Linn og Nala, og sist men ikke minst superinstruktør Finn Hugo! :)

Mon tro om det ligger noen her ute...

"Jeg fant, muttern! Kom skal jeg vise deg!"

Kibo i farta!

Fra tomslag og ut på nytt.

Finn Hugo følger med så alt går riktig for seg.

Kibo finner alt han skal!

Oppdatering

2011-04-02T22:26:00.000+02:00

Vi er her, vi lever og vi trener :)
Har ikke blogget noe særlig i det siste, og de som kjenner meg godt vet at jeg og Enya har slitt med konkurransemotivasjonen i det siste. Litt på grunn av været, litt på grunn av andre ting.
Men, nok om det. Været er så mye bedre enn det har vært på lenge (et halvt år) og jeg kjenner at motivasjonen for å trene konkurranserettet kommer smygende tilbake. Nesten alle øvelsene i klasse 3 sitter veldig godt nå, og jeg har planer om å kjede hele klassen (noe jeg aldri har gjort før). Jeg vet jo at lønner seg, men har tidligere hatt littdårligtidserru ;) Så vi har bare hoppet i det. Med alderen kommer imidlertid klokskapen (HAHAHA) og jeg tror vi gjør noe lurt nå. Så får jeg en hund som må konse fra begynnelse til belønning.
Jeg har jobbet en del med avstandskommanderingen i vinter (den eviglange neverending avstanden). Når jeg først begynner med sånn pirking, har jeg en tendens til å ikke gi meg. Og det fører jo til at man blir stående fast på en måte. Selvom man egentlig ikke gjør det. Men når jeg kan kjøre hele avstanden, kan jeg legge på neste (forrige) øvelse osv. Jeg gleder meg til kjedingen, og tror dette kan bli bra. Jeg trives hvertfall veldig godt med å trene hund på denne måten! Og vi snakker ikke lang tid til neste øvelse blir lagt på. Vi snakker dager. Tror jeg.

Vi har ikke meldt oss på noen stevner ennå, men jeg regner med å kunne gå klasse 3 i juni/juli.

Så, hva har vi gjort i vinter? Vi har gått masse fine turer, og jobbet mye med passeringer. Dette er i utgangspunktet ikke et problem for oss, men jeg vil gjerne kunne kalle inn hunden min til å gå bak meg i passeringer og bli der til hun får fri. Uansett hvem vi passerer. Dette er selvsagt en øvelse som er lært inn for seg selv, og hun tilbyr nå komme til meg og gå bak meg på turer. Når jeg jobber med henne sånn så blir det å se hund et signal => gå til mamma. Og det liker vi svært godt :)
Turene har vært mange, lange og fine, og Enya virker roligere med mindre ta-av-trening og mer tur. Været har vært surt og kaldt her lenge nå, og dette i tillegg til skader på Enya blandt annet, har gjort at turer og annen type trening har blitt prioritert. Så nå har vi fått jobbet med styrke, kondis og utholdenhet, og er klar for sesongen :)
Hundespill, fargediskriminering, bakpartskontroll, søk i stua, og matnyttige øvelser som å plukke opp og hente ting, og legge ting på plassen sin har blitt prioritert i vinter.

Nå gleder vi oss helt vilt og hemningsløst til varmere og lysere kvelder fyllt til randen med hundetrening uten neglsprett og forfryste tær! Nå kjenner jeg at våren godt kan komme for fullt!

Til slutt vil jeg si gratulerer så mye til alle de flinke ekvipasjene som har gått stevne i helga! :)

Enya tvinner folk rundt lillekloa

2011-02-28T02:11:00.001+01:00

Når Enya kom til oss skulle hun ikke opp i stoler, sofaer eller senger. Pappa var i grunn aldri helt overbevist om at livet med hund var så mye bedre enn uten. De var skitne og luktet når de var våte. Dessuten knurret de når de lekte. Det viste seg at tanker og holdninger skulle snu på verdensrekordtid når det fantastiske lille nøstet mitt flyttet inn og sjarmerte seg snublende inn i hjertene våre. Det tok ikke lang tid før jeg en morgen ble ropt på og fikk se Enya ligge utstrakt i senga mellom mamma og pappa en morgen. "Hun hadde nemlig så lyst..." Men der gikk visst også grensen. Dessuten var det greit fordi Enya er min og stort sett er sammen med meg, så hun har uansett ikke så ofte tilgang på soverommet til mamma og pappa. Eller "bestemor" og "bestefar" de etterhvert har blitt for Enya.
En kveld de passet henne for meg, fikk jeg en MMS med bilde av at Enya lå i lesestolen. Det var greit, hun kunne få den stolen. Bare ikke sofaen. Ikke sofaen!
Dette er omtrent et par år siden og sofaen har hele tiden blitt holdt "hellig" og hundefri. Helt til i kveld, hehe. Leeenge satt Enya foran pappa som lå i sofaen og bare så på han. Når responsen var uteblivende gikk hun til mamma og prøvde samme taktikk der (for det funker hver gang). Mamma gav Enya respons og samtidig snek Enya seg opp i sofaen. Da sa pappa "næm.." og det var alt han rakk å si før Enya hadde lagt seg oppå han og boret hodet ned i halsen på en sånn måte bare Enya kan. Haha, han smeltet helt, og Enya vant! Få ting er mer sjarmerende enn en hund som er så slu og så søt på samme tid :)

Enya - pappa : 1 - 0

Enya har vært hos kiropraktor i dag!

2011-02-23T23:11:00.000+01:00

I dag har Enya vært hos kiropraktor igjen. Hun er veldig fornøyd med fremgangen hennes, og at kroppen svarer så bra på behandling som den gjør.
Etter behandlingen fikk Ellen lese hva Grete fant på Enya, og bekreftet det som sto der. For å sitere henne, så var det "spot on".

På grunn av de uanstendige mengdene med snø som er nå så blir det mye turer på gangveier, fortau og asfalt i tilegg til joggeturer. Som kompensasjon blir det mye momenttrening i stua, noe jeg tror vil lønne seg når vi en gang igjen entrer ringen.

Vi har jobbet mye med raske stå fra dekk med 4 låste bein
Og raske oppsitt fra dekk. Sånne hvor hunden tar sats og ser skikkelig smooth ut, ikke sånn hakkete trappetrinnsoppsitt.
Stå på "hendene" jobber vi med...
Pirking på holdter. Få de rette og behold konsentrasjonen!
Kontakt fra første skritt. Under fri ved fot har jeg sett at Enya pleier å snu hodet vekk med en gang vi begynner å gå, for så å ta kontakt igjen. Jeg vil ha kontakt hele tiden!

Og sånn bortsett fra det jobber Enya hardt hver dag med å være verdens beste hund. En jobb hun utfører helt utmerket!

Legger ved et bilde av Enya når hun er med på sin første trening, 8 uker og noen dager gammel. Det er helt sykt hvor fort tiden går. Og det er enda sykere hvor glad jeg er i denne hunden. Det finnes bare én Enyabenja, og hun er verdens besteste! *smask på snuten*

Bakpartskontroll

2011-02-19T13:02:00.002+01:00

Bakpartskontroll from Superbikkja on Vimeo.

Sjekk ut - disse broderer på alt!

2011-02-19T12:59:00.001+01:00

Jeg er superfornøyd med jakker og vest jeg har fått brodert på fra Cathrine og Maj-Britt. Veldig forseggjort til en bra pris! Anbefales på det varmeste :)

Link: http://brodering.wordpress.com

...og det er vel ingen hemmelighet at jeg planlegger et halsbånd derfra om kort tid :)

Enya har snakket med dyretolk!

2011-02-13T00:58:00.000+01:00

Dyktige Grete ved Dyretolksenteret har snakket med Enya, her er hva Enya har på hjertet:

"
Hei hei, endelig, jeg har ventet. Jeg er intens og jeg klarer sjeldent å vente. Men jeg gjør som jeg får beskjed
om (som regel ;). (Grete har følt at hun har ventet de siste dagene og Grete har bedt henne om å vente).
Jeg har masse energi, Grete får så følelsen av at hun blir fortere sliten i kroppen enn i hodet, får også følelse
av å bli litt svevende i hodet (stresser hun lett?)
Jeg liker alt som er gøy, Grete får bilde av henne hvor hun virker vedig ivrig og oppmerksom. Får veldig
fokus på deg Veronica og følelse av å vente på signal. Får en følelse av at hun noen ganger syntes ting går litt
tregt. Får følelse av å vente på en “ordre”/kommando (får følese av en evighet, men får også følelse av at det
egentlig ikke er så lang tid, bare hun som er utolmodig).
Får hele tiden fokus på å være ute, det ser for meg ut som lydighets trening el. Får først følelse av at det er
gøy, men også kjedelig. Får følelse av repetisjon.
Jeg liker å lære nye ting, det er kjedelig å repetere. Men Grete får også følelse av at hun syntes det er gøy å
være flink. Jeg er veldig flink og lærer lett.
Når hun sier dette får Grete også følelse av å være noe ukosentret. Kan hun gå for fort frem når hun lærer
nye ting. Får følelse av å ha hastverk, samtidig som hun prøver å forstå hva det er hun skal gjøre.
Får igjen følelse av stress/hastverk, får følelse av å være super smart, men samtidig for smart. At det da kan
stokke seg for henne og føre til det Grete kjenner som stress.
(Grete føler mye stress fra henne, virker noe ukonsentrert og får følelse av at hun forsøker å konsentrere
seg (om flere ting på en gang? Og velger derfor å avbryte samtalen for å fortsette på mandag).
Jeg og mamma er et fantastisk team... Vi har en kjemi som mange misunner. Jeg er heldig! :)
Jeg er like glad i mamma som mamma er i meg. Vi er bestiser.. :)
Jeg gjør (nesten) alt for mamma.
Grete får gjentatte ganger fokus på to andre mennesker (en dame og en mann, føler det kan være dine foreldre
Veronica) Jeg er veldig glad i de... men ingen overgår mamma! :)
Jeg er veldig opptatt av at ting skal foregå riktig. Grete føler det gjelder andre hunder.
Når to som meg møtes kan det skje forvirring (Grete får følelse av to hunder som forsøker å sette den
andre på plass, Grete får også følelse av at de har forskjellig “kroppsspråk, ala forskjellig dialekt).
Men jeg er aldri slem, bare slik jeg er. Men Grete får også følelse av at hun ikke liker hunder som er usikre
på seg selv.
Det beste jeg vet er å være ute med mamma. Er veldig glad når mamma kommer hjem. Grete får følelse av
forventning om hva som skal skje.
Enya
09.01.11
Side 2 av 3
Grete får gjentatte ganger bilde av Enya i lufta (ser ut som hun hopper), får også bilde av at hun løper, stopper,
hopper. Får følelse av at hun girer seg veldig opp, bruker hodet mye samtidig som hun har et veldig adrenalin
kick i kroppen. Får følelse av at hun synes at dette er veldig gøy.
(Men Grete får følelse av at stressnivået øker i hodet)
Grete får følelse av at hun synes veldig mye er gøy. Og at det er gøy med variasjon.
Men får gjentatte ganger bilde av at hun søker. Får følelse av at hun får ut energi i hodet da. Men at hun egentlig
synes det kan bli kjedelig i lengden. jeg liker ikke repetisjon.
Jeg kan slappe av også... Grete får bilde av at dere er på tur (skiturer? får også følelse av turer om sommeren).
Får følelse av at stressnivået er betydlig lavere, hun kjennes roligere ut i kroppen. Får følese av at hun synes at
dette er deilig (at hun får en utlandning).
Jeg slapper også av når mamma er borte. Det er min hvilestund. Hun er ikke mye borte. Men jeg liker meg ikke
alene, skulle gjerne vært med hele tiden. men vet at det ikke går. Så det blir min hvilestund.
Mamma prater mye, jeg liker det, at hun prater med meg. Jeg følger med så godt jeg kan. Grete får bilde av at
hun sitter med hodet på skakke, ikke alt jeg skjønner men jeg hører... :)
Jeg har blitt mye bedre i kroppen min. Jeg kan prestere mer nå.
Grete får gjentatte ganger følelse av at hun setter veldig høye mål til seg selv, at hun må prestere. Føler mye
av stresset hennes ligger der. (Veronica, jeg får en følelse om du har (hatt?) høye mål, så har Enya veldig mye
høyere, får en følelse av at det har vært fokus en periode å nå et mål, og hun har oppfattet det som veldig viktig
og presser seg mer enn nødvendig for å nå det målet. Får også at det målet muligens har endret seg for deg,
men at hun fremdeles jobber etter det målet).
Helse
• korsryggen kjennes veldig øm ut, spesielt på venstre side. Det starter i overgangen rygg/korsrygg, og får
følelse av at det stråler ned mot haleroten (KJenner også senere at det stråler opp mot nederste del av ryggen,
spesielt på venstre side). Det kjennes også ut som hun spenner musklene i venstre bakbein i forbindelse
med dette.
• Får også følelse av en liten skjevhet i skulderpartiet.
• Får også fokus på kjevene
Får følelse av at nakken er veldig mye bedre (at det er veldig deilig å kjenne)
Jeg er så glad for at jeg er hos mamma! Grete kjenner en utrolig kjærlighet fra Enya i forhold til deg Veronica:)
Mamma er opptatt av rettferdighet, det er jeg også (Grete får følelse av at hun fanger opp mye fra deg Veronica,
og at hun forsøker å være som deg). Grete får igjen følelse av ander hunder og det å sette de på plass. Ting
skal være riktig... :)
Veronica, har du forsøkt å kommunisere/forstå med henne? (får en følelse av at hun blir sett på med nye øyne,
at det har skjedd en endring)
Jeg prater med mamma hele tiden jeg... :) Lurer ofte på om det gjør er bra nok og jeg gjør det riktig. Grete får
så følelse av at hun er veldig følsom, mer enn det som synes.
Grete får gjentatte ganger følelse av at hun tenker og kan konsentrere seg om flere ting på en gang. At det kanskje
kan bli litt mye for henne. Men får også følelse av at dette har endret seg noe. At hun er blitt litt roligere
(etter at hun fikk behandling?)
Spørsmål:
Har du lyst på en lillesøster?
Grete får følelse av at hun blir usikker. Får følelse av at hun synes det hadde vært deilig med selskap og en å
leke med osv. Men får fokus på båndet dere to har, og at hun egentlig vil ha deg for seg selv.
Hva er det du ikke liker med grisen i døra?
Grete får bilde av at hun står med senket hode (men får en følelse av usikkerhet).
Side 2 av 3
Jeg liker den ikke. Vet ikke hva det er. Grete får en følelse av at hun har fått en forklaring og at du har vist henne.
Men får igjen en usikker følelse og at hun ikke vil bort til den. Får gjentatte ganger fokus på øynene og nesa.
Får gjenntatte ganger bilde av et grise ansikt i plast. (Men får så bilde av en ekte stor gris. Har hun vært på en
gård?)
"

De som kjenner meg og Enya, vet hvor godt dette stemmer! Artig! :)

Supert super!

2011-02-13T00:51:00.000+01:00

Å være ute om vinteren blir fort et helvete hvis man fryser. Det lureste jeg noen gang har kjøpt, er denne:

Den holder deg så sykt passe varm, og er perfekt til.. alt. Tur, hundetrening, snowboard, bortoverski... afterski.

Kjøp den her. Eller sjekk ut Aclima sine hjemmesider her, for mer fresht holddegvarmtøy.

2011-02-05T23:46:00.000+01:00

2011-02-05T23:43:00.000+01:00

Kurs i rundering!

2011-01-31T16:42:00.000+01:00

http://bjerkehundeklubb.com/kurs.htm

Fra trening i dag

2011-01-30T18:04:00.000+01:00

Denne gangen husket jeg faktisk kameraet og jeg husket i tillegg å bruke det. Her kommer et utvalg av bildene.

Utrolig nok - ikke hunderelatert. Men dog gøy.

2011-01-29T21:23:00.000+01:00

Være stille...

2011-01-27T18:39:00.000+01:00

Nå begynner det å gå veldig bra å være stille under marsj. Vi har derfor tatt et skritt til, og på trening i dag var fokus på å være stille under vendinger på stedet, og disse to-skrittsforflyttningene. Dette er nemlig veeeelig vanskelig. Men det går fremover. Strategien her har vært å først belønne henne i det vi begynner på forflyttningen (mens vi er i bevegelse), for så å strekke tiden. På slutten av treningen i dag, kunne vi ta tre vendinger før vi belønnet på det meste, men jeg varierte belønningen mellom stort sett 1 og 2. Jeg håper dette kan bygge et type "konstruktivt fokus" om vi kan kalle det det, og når hun blir mer sikker i hva hun skal gjøre, forsvinner kanskje lyden og frustrasjonen? Det er hvertfall det som er tanken. Og jeg tror kanskje det virker hittil.

Parallelt jobber vi med avstanden inne, og at jeg skal bli konsekvent med 0-toleranse på forflyttning av bakbeina. Vi jobber for tiden bare med stå fra dekk, og jeg tror jeg vil ha hele avstanden vår veldig, veldig bra inne i stua før jeg tar den med noe annet sted.

Også har jeg fått superfine påbroderte klær i dag! Bilder kommer :)

2011-01-25T00:39:00.001+01:00

Vi lever!

2011-01-25T00:08:00.000+01:00

Det har blitt lite blogging i det siste... har noen baller i lufta for tiden, som tar litt tid. Vi har jo startet opp Bjerke Hundeklubb som de fleste har fått med seg, og planlegging av spennende kurs der er allerede i gang. Vi har hatt vår andre fellestrening i dag, og hvis vi ser bortifra at Heidi holdt på å stryke med av kuldesjokk, var det en bra trening. Heidi hadde jo bare på seg kembosko polfarere bruker som tåler - 70 grader, så ikke rart hun frøs. Kaldt nå om dagen... ;)

Dagene består av turer, ute trening og inne-moment-trening. Litt rundering skviser vi også inn. Fri ved foten vår var i dag veldig bra, bedre enn den noen gang har vært. Sånn var den i går også forresten, da vi trente litt inne i Flatebyhallen. Men mindre lyd i dag. Hun gikk så fint, får ikke skrytt nok av flika mi :) Perfekt posisjon med skulderen på høyde med mitt kne og knallkontakt uten noe klenging! Kjente henne så vidt når jeg gikk, men hun sperret ikke. Har eksprimentert litt med noen høyre/venstrevendinger, da jeg synes disse "komlokkvendingene" både er kjedelige og vanskelige å få bra. Har hatt masse fokus på bakpart i vendinger, med inspirasjon fra IPO, og kjører gjerne vendinger rundt vår egen akse for å få bakparten til å smette på plass. Det ser ut til at planen min har virket, nå spørs det bare om dommerene liker det. Også må jeg drilles litt i beinstokking :)

Har også bestemt meg for å ikke starte i klasse 3 igjen før til sommeren. Da er vi klare, og går for opprykket til Eliten! Selvom jeg trives veldig godt med klasse 3-øvelsene.

Oppsummert:

Felles sitt: Går bra, men hun må bli tryggere. Fort at hun henter inspirasjon fra miljøet og legger seg.
Felles dekk: Hun ligger, men jobber med flate neddekk, kommandodiskriminering og å ligge med hodet nede under hele dekken med stabil kropp. Jeg må legge på tid før avstand her.
Fri ved fot: For tiden meget bra. Rette holdter, passe intenst, ingen klenging osv. Lyden blir det mindre og mindre av. Begynner å bli meget god/rett på baklengs marsj (begge to går bakover/rygger).
Sitt under marsj: Begynner å bli trygg i øvelsen, men ikke i mål med diskriminering med tanke på stå/sitt/dekk. Dog ikke noe hastverk når vi bare er i klasse 3. Kan alltids trygges i øvelsen.
Innkalling fra dekk med dekk: Jobber med flat dekk her også. Et stykke igjen, men hun begynner å ta poenget.
Apport over hinder: Ikke trent på i det siste, men pleier å være en av våre sterkeste øvelser.
Metallapport: En av våre sterkeste øvelser. Ikke trent i det siste.
Neseprøve: Jobber masse med å skru på nesa ved pinnene, og trener mye momenter inne. Vanskelig å få perfekt.
Avstand: Pusser på posisjonsendringene og låste bein. Har gått noen steg tilbake. Mye momenttrening og finpuss.

Sånn, nå er det natta. God natt :)

Betinget stillhet

2011-01-15T04:23:00.004+01:00

Jeg har vært på en del kurs, og veldig ofte er det snakk om viktigheten av å rose hunden. Jeg er ikke på noen måte imot ros, men veldig ofte, særlig etter øvelser er satt sammen, er rosing og annen "skravling" under trening bare ødeleggende.

Jeg skal ta for meg en konkret øvelse: stå under marsj. Jeg har sett at etter jeg la om fra å bekrefte når hun gjorde rett, til å være stille når hun gjorde rett, har øvelsen blitt bedre. Etter litt tid ble hunden tryggere. Sånn at når jeg er stille, betyr det "fortsett, du gjør rett". Gjør hun feil, sier jeg "feil", også går jeg bort til henne, avbryter øvelsen, også prøver vi på nytt. En del som trener med bruk av mye ubehag har jeg sett gjør dette. Og det er jo i grunn smart. Hvis hunden gjør feil får den nei/rykk i båndet el., mens så lenge den gjør riktig er det stille = belønning kommer når som helst. Det er mulig jeg kan få en litt høy hund av dette, men jeg synes det lover veldig bra hittil. Enya ble tryggere (så fort hun skjønte konsptet) og vi har hatt større progresjon etter vi begynte med dette. Før har jeg vært litt lite konsekvent. Jeg har roset/klikk og belønnet når hun gjør rett, og fullført og prøvd på nytt ved feil. Eller, vært stille ved rett atferd, og avbrutt feil og prøvd på nytt. Ikke rart hun ble forvirret. I ringen har man på seg steinansiktet, og hunden går gjennom konkurransen og tenker "rett, rett, rett". En fordel da er jo selvsagt at tingene sitter. Dette er virkelig noe som har funket for oss, og jeg tror det er flere øvelser denne føreratferden med fordel kan overføres til :)

Stå under marsj from Superbikkja on Vimeo.

Nytt videokamera!

2011-01-11T11:51:00.000+01:00

Endelig har jeg fått somlet meg til å kjøpe videokamera! Og ikke bare kamera, men også stativ (og minnekort og veske). Kameraet er lite, nett og hendig, uten toutch-skjermer og andre unødvendige fancy duppeditter.

Skulle egentlig skrevet mer og lagt inn bilde men Heidi ringte nettopp og nå må vi løpe ut og trene før forelesning!

2011prioriteringer!

2011-01-09T19:09:00.000+01:00

Men først noe litt annet:
Jeg har så lyst til å si tusen takk til alle bloggere der ute! Jeg synes det er for lite fokus på dere som er dyktige bloggere! Som skriver om erfaringer fra treninger, hundesporter, metoder, dagligdagse utfordringer og alt annet. Jeg tror alt for få vet om hvilken enorm inspirasjonskilde de er, og hvor mange som daglig både ler og gråter seg gjennom blogger. Jeg vet at jeg er alt for dårlig til å kommentere, og jeg tror jeg har mange med meg her. Jeg (vi!) elsker dere, fortsett med alle de gode bloggene deres fulle av bilder, videoklipp og annet snacks! Dere er en mye større motivator enn dere tror selv. Selv lover jeg å bli flinkere til å si "Hei!" (minst) når jeg stikker innom :)

Så. Til min prioriteringsliste. 2010 har vært herlig, surt, søtt, salt og sprøtt på flere plan. Treningen har i perioder vært litt ikke tilstede av forskjellige grunner, men dette er noe vi skal endre på i 2011! Jeg begynte jo på økonomistudier i høst, og nå har jeg fått "kartlagt terrenget" litt. Jeg vet litt mer som hva som kreves, også videre. Vi snakker ikke mer om skole nå, har juleferie i 12 timer til :)
Først: gjetingen. Det er knapt med både tid og penger, og vi må kjøre 2 timer én vei for å komme til gjetinga. Jeg har ikke noe lyst til å skrive dette..! :( Men, vi må ta en pause fra gjetina på ubestemt tid... De vi har trent sammen med har vært så snille, hjelpsomme, inspirerende, flinke, hyggelige... listen er lang! Jeg setter utrolig stor pris på at jeg har fått vært med å trene dette halvåret! Helst vil jeg trene alt hele tiden, men vi har for lite tid. Da må det prioriteres, og da må desverre gjeting vike for andre ting. Skal jeg komme noen vei her, må jeg også trene mer enn en gang i uka, og sånn ting er nå, er det mer eller mindre helt umulig.
Lydigheten er litt selvsagt. Den er basic i ALT jeg gjør med hund, og inngår i både LP og bruks, så det er ikke tale om å slutte med dette.
Vi har gått både spor og trent rundering for å se hva vi liker best. Begge har sine fordeler, og det er jo mulig å konkurrere i begge grener. Det har blitt mest runderingstrening i det siste, og jeg tror kanskje vi holder en knapp på dette foreløpig. Så får vi se om våren byr på store, fristende sporterreng, og at vi prioriterer dette og starter i spor til høsten fremfor rundering.
Agility er noe jeg planleger å ta et kurs i iløpet av våren. Vi har jo trent agility før, og vi har også bronsemerket, og Enya synes det er knallgøy. Derfor planlegger vi et kurs, også får vi se om det blir med det eller om det blir noe mer. Dette forutsetter at vi finner et miljø i nærheten vi kan trene i :)

Ellers kommer jeg til å bruke mye mer tid på kondisjonstrening og muskelbygging. Jeg begynte på dette før Enya begynte på behandling, og vi tenker å fortsette. Hittil i år har hun gått en del turer i skogen, løpt løs i skiløypa og om få strakser skal hun på årets første joggetur. Det blir definitivt mer turer løs i terreng, og bare all denne snøen kan smelte snart, blir det kanskje litt sykling på oss utover våren også.

Malinois selges!

2011-01-08T17:15:00.000+01:00

Easy (tispe) født 27. august 2010 etter Briarquest Ixi "Ixi" (BH) og Faust van de Duvetorre "Emil" (Tj. hund, MR2, BH, RSP1) selges til bruks og tjeneste.

Ta kontankt med Rune Solberg eller Beate Aurstad via http://www.runesolberg.com

Bjerke Hundeklubb

2011-01-06T12:16:00.000+01:00

Det har vært litt stille her de siste dagene, og grunnen til det er at vi er i gang med å opprette en ny hundeklubb i bydel Bjerke i Oslo. Tanken er at vi skal bli underlagt NKK på lang sikt, men først må vi jo selvsagt se ann hvor stor interesse det er for klubben :)

Vi vil ha fellestreninger både med og uten instruktør, kurs, skogsdager og mye annet gøy. Besøk Bjerke Hundeklubb sin hjemmeside på http://bjerkehundeklubb.com

Dansk Kennel Klubb tar standpunkt til Cesar Millan sine treningsmetoder!

2011-01-06T12:12:00.001+01:00

Klikk her!http://www.dansk-kennel-klub.dk/nyheder/Nyheder-7777

Nå er det Norsk Kennel Klubb sin tur!

Godt nytt år (og noen nye grå hår)!

2010-12-31T16:40:00.001+01:00

Året som har gått har for vår del vært noe amputert på grunn av ting som flytting og sykdom.

Likevel har jeg fått begynt å gjete med Enya, noe jeg har hatt lyst til så lenge jeg har hatt henne. Det har vært veldig gøy, og vi ser i dag etter treningsmuligheter i nærheten av Oslo. Har trent på Flisa, men i lengden strekker verken tid eller penger til desverre. Men dette er noe vi vil fortsette med inn i 2011, og jeg vil også gå opp til prøve med henne en gang i fremtiden!

Vi tok bronsemerket i agility, vi har begynt å trene rundering, og vi fortsetter med lydigheten. I tillegg har jeg begynt å snuse litt på IPO og MR med tanke på neste hund.

Helst vil jeg gjøre alt, og litt til, men jeg ser at for å komme noen vei i noe som helst, må vi kanskje begynne å prioritere litt etterhvert. Men den tid den sorg :)

Skal få kjøpt kamera, det er mitt nyttårsforsett, slik at jeg får filmet treninger :)

Til slutt ønsker vi alle venner, lesere og kjente et år fylt av lange turer i skogen, vellykkede treninger på banen og kosestunder i sofaen :) Godt nytt år!

Bilde: Arkivbilde

Hyttetur for spesielt interesserte

2010-12-31T14:37:00.001+01:00

Jeg og Heidi har vært på hyttetur. Det var stas. Planen var å være der fra andre juledag til andre nyttårsdag, men ting går ikke helt etter planen. Det gjorde det ikke denne gangen heller, for å si det mildt.

Vi dro annen juledag, med godt humør, fem hunder (Lio og Chaos til Heidi, Enya, pluss to Gordon Settere, Walter og William) og masse mat. Lille bilen min klarte å klatre hele veien til toppen av det store fjellet, og vi fikk parkert. Det var ganske gøy da vi skulle bære over alle tingene våre, og jeg oppdaget at Heidi hadde pakket alle tingene sine i IKEA-poser. Jep IKEA-poser på fjelltur. Og bare for å ha det klart, så er ikke dette hytte av typen "kjøre til døra og låse opp en klar og varm hytte med alle fasiliteter". Vi snakker gå på ski over et vann til øya der hytta ligger, klatre seg opp til toppen av øya, måke vei inn i hytta, til boder og utedo, fyre opp, og vente ørtipørti timer på at ting skulle bli varmt og klart. Ganske stas var det da Heidi lasset all mat og bagasje over i en mini-pulk, strammet til, og spente den på meg. "Sånn Veronica, nå kan du gå." Jadda. Saklig. Jeg kom meg selvsagt ikke av flekken, og Heidi måtte pent slite med denne kreative pakkingen sin selv. "Jeg drar og fyrer opp i hytta og gjør det litt koselig der og sånn, så kan du bare komme når du kommer". Heidi var slettes ikke enig i dette, men det ble nå mer eller mindre slik.
Når jeg var vel fremme på hytta (og Heidi fortsatt slet med IKEA-poser og pulk midt på vannet et sted i begynnende skumring) skulle jeg sette på vannet. Varmen skulle stå på i 90 minutter slik at alt fikk tint, også skulle det slås på. Etter 90 minutter tining, begynte vriing og skruing på diverse kraner for å prøve å finne vann. Når jeg skulle åpne springen for å se om det kom vann, hadde hele blandebatteriet fryst. Fint. Etter litt lirking og godvilje ville den åpne seg, og yess: vann! Eneste som var litt merkelig var at vannet ikke ville slutte å renne når jeg stengte kranen. "Jaja, det går seg til" tenkte jeg og oppdaget i samme øyeblikk at vannet ikke rant ut av kummen heller. Så da kokte jeg opp vann og blandet i salt, og etter noen runder med dette, begynte vannet å renne. Lettet og i tro om at problemet var ute av verden kjente jeg at jeg ble våt på beina. Veldig våt. Når jeg åpnet skapet under vasken rant det vann ut av diverse rør. Supert. Jeg slo av alt og innså at vi ikke lenger hadde innlagt vann i hytta. Da var planen enten å smelte snø, eller borre hull i isen. Vi gikk for førstnevnte og sa "jaja, det kunne vært verre".
Dag to lagde håp om rørlegger, men fordi alle i hele Oppland hadde vannproblemer samtidig som oss, ble det håpet raskt knust i tusen knas. Det faktum at en eventuell rørlegger hadde vært nødt til å spenne på seg ski med utstyr i sekken og varmtvannstank under armen, gjorde ikke det hele noe lettere. Så noen rørlegger så vi ikke noe til, og samtidig hopet oppbasken seg opp.
3. dag på fjellet skulle det dusjes. På vei ned fra fjellet "falt" bilen min i grøfta og vi måtte vente på viking (det kunne vært verre). Etter litt om og men på grunn av dårlige veiforklaringer fant vi frem til denne dusjen, og fikk det unnagjort. Klokka halv tre var vi tilbake og skulle begynne å stå på ski. Etter 20 meter i nedoverbakke veltet jeg og Walter og Willian stakk. Jeg skulle følge fotspor og Heidi skulle hente fløyte. Hundene var og ble borte, og vi fant de ikke til tross for den eminente sporhunden Enyabenja. Skumringen kom, Heidi ringte og ba meg snu og komme tilbake fordi hun ikke ville ha noen SeaKing-reprise (jeg mener, man kan ikke ringe SeaKing mer enn én gang i livet, så jeg har brukt opp kvota mi). Jeg gikk tilbake, men hoppet av sporet fordi jeg så en lysning. Denne lysningen var et vann, og jeg valgte å gå der på grunn av bedre oversikt (og at det var lettere å finne meg der hvis jeg døde). Etter 30 minutter vandring på dette vannet kom hundene løpende bak meg, og da jeg snudde meg hoppet de opp og sørget for at jeg gikk i bakken. Jeg tok hundene i bånd, og fortsatte å gå. Etter noen minutter oppdaget jeg store furer i snøen, og skjønte at isen ikke var helt på g. Nå trodde jeg ikke lenger jeg kom til å dø, jeg visste jeg kom til å dø. Prøvde å ringe Heidi for å fortelle at alle pengene mine skulle gå til dyrebeskyttelsen, men hun hadde telefonen på lydløs (det var dritsmart, Heidi, å ha telefonen på lydløs da). "Det kunne vært verre. Eller, kunne det egentlig det?" Jeg ante fortsatt ikke hvor jeg var, men fortsatte å gå. Etter tre nær-døden-opplevelser (begynte å bli mørkt, visste ikke hvor jeg var (bortsett fra at jeg antagelig fortsatt var i Oppland), og at isen sprakk) så jeg utrolig nok en hytte. Vi kravlet oss opp til denne hytta og fant en vei. Ved et mirakel hadde Heidi sett på telefonen sin (det er veldig dumt å ha telefonen tilgjengelig når jeg holder på å dø ute i villmarken), og hun ringte. Så satte hun seg i bilen, og lekte TiguanKing.
Onsdag gikk mer eller mindre smertefritt for seg. Helt til vi kom hjem. Walter og William sloss, markerte inne, og Walter hylte non-stop i 6 timer. Så hadde han en pause på fem minutter da han var ute og tisset, også begynte han igjen. Jeg og Heidi la oss, og konkluderte raskt med at soving var utelukket. Walter sov derfor på badet den natta (og tisset i dusjen) og klokka 8 dagen etter vekket Heidi meg. Vi pakket og dro, spiste kebab på Hov og konkluderte med at det kunne vært verre.

Det kunne vært mye verre.

Opel Astra tar seg en hvil.

Vanvittig vakkert langs Randsfjorden!

Flinkeste trekkhundene! (Legg merke til den lille sorte prikken, Enya, i front som hare.)

Denne var det godt vi hadde. Fulgt til punkt og prikke selvsagt :)

Gode nyheter og god jul!

2010-12-20T16:31:00.000+01:00

I dag var vi hos Ellen Schmedling igjen for behandling. Jeg merket at hvis ikke vi snart fikk noen skikkelig gode nyheter, ville jeg begynt å bli litt pessimistisk. Nå har vi gått til behandling i snart tre måneder, og jeg føler jeg har fulgt alle "regler" med tanke på røntgen, dekken, ro, minimere belastning osv. Etter Ellen hadde kjent litt på Enya sa hun at det var betydelig bedre. Vi testet refleksene i beina hennes, og de fungerer også igjen (de når man bøyer tærne bakover og setter ned foten så skal tærne sprette ut igjen). Jeg husker første gang vi testet dette og tærne bare forble bøyd mens hun sto og så på meg (og antagelig lurte på hva i all verden vi drev med). Etter videre kjenning og "knaing" fikk jeg høre at hun var betydelig bedre, og virkelig på rett vei. Hun har hatt en fin "bli frisk"-kurve, og det har virket som om jo mer Ellen har løsnet og hjulpet kroppen med, jo mer samarbeidsvillig og "selvgående" har kroppen blitt. Etter behandling hadde jeg Enya ute og luftet henne, og det var helt sinnsykt forskjell på hvordan hun beveget seg før og etter dagens behandling! Hun var som en helt annen hund ute på plassen der, og hun travet rundt, løs og ledig i kroppen. Vi fikk også klartsignal om at vi får begynne treningen igjen for fullt om et par uker. Likevel, når hun har hatt en så lang periode fri som det hun har, kommer jeg til å gå mye turer med henne løs i skogen før vi begynner med noe målrettet konkurransetrening. Dette for å bygge opp musklene igjen, så hun er bedre rustet til å tåle belastningen trening fører med seg :) Vi er med andre ord back on track og klare til å ta et opprykk eller to i året som kommer!

I tillegg ønsker vi selvsagt alle lesere en riktig god jul!

I disse travle dager...

2010-12-17T23:44:00.002+01:00

Ting kan gå bra selvom det ikke går så veeeeldig fort :) Bare se her!

George Richards & Hummel at Dachshund Speciality 2009 from John Richards on Vimeo.

Se denne!

2010-12-16T11:14:00.001+01:00

Så en dokumentar på NRK i går, og den var veldig bra :) Derfor synes jeg du skal se den også:

Hundens hemmelige liv

(kun tilgjengelig til 22.12 2010)

Kommer...

2010-12-14T23:48:00.000+01:00

Planen fremover er å lese økonomi i morgen og på torsdag, komme meg helskinnet gjennom en eksamen på fredag (og være ferdig med en sjettedel av graden min), jobbe resten av fredagen, samt lørdag og søndag, også dra til kiropraktor mandag morgen og få friskmeldt dyret så vi kan begynne å trene igjen... Så det er planen. Bra plan. Så er det ferie, hurrahurrabursdag, jul og en uke på fjellet. Også har jeg funnet en supersøt leilighet jeg vil ha (til jul?*smile pent*). Den er helt perfekt! Og det er stort sett sistnevnte som gjør at jeg ikke gir økonomiboka en luftetur ut gjennom vinduet og søker jobb i kassa på Rimi. Eller blir lastebilsjåfør. I eksamensperioder virker sånne jobber ekstremt lukrative.

Førjulskupp

2010-12-09T12:25:00.000+01:00

Det er utrolig mye fint og billig man kan finne i diverse nettbutikker! I tillegg er det mange julekalendere man kan henge seg på.

Jeg har alltid hatt veldig lyst på Baggenbeltet, og planen er å kjøpe et. Var innom nettbutikken til Hööks nå, og de har en kopi av beltet til bare 129,-. Nå vet jeg riktignok ikke kvaliteten på dette i forhold til originalen, men billig var det hvertfall :) De har også Showmaster dekken til bare 169,- med størrelser opptil 65 cm. Fra 99,- får man også en allright seng!

Hos Pet&Play finnes mye bra til brukshunden, og de selger blandt annet Bende unghundarm til 500,-, koppel i lær til 100,- og Böttcher fra 59,-.

Med andre ord mange fine førjulsgaver til seg selv :)

Skyddshelg + turmandag

2010-12-06T16:46:00.000+01:00

I helgen var jeg observatør på treningshelg/skyddshelg med Peder Christiansen. Veldig bra, lærte utrolig masse! Og ikke minst: mange gode hunder! Fikk ikke så veldig mye mindre lyst på Malle etter dette kan du si...:)

I dag har jeg og Enya vært på første ordentlige tur igjen etter hun ble sykemeldt. Først var vi en tur innom Eiksmarka Hund og Katt og kjøpte en genser til Enya som hun kan ha under dekken på veldig kalde dager, samt når hun ligger i bilen. Enya synes det var veldig stas på Eiksmarka Hund og Katt, for de som jobbet der var så innmari hyggelige og gav meg godis. Sånne folk liker vi, hilsen Enya :)

Etterpå skulle vi ut på tur. På forrige behandling fikk vi "klartsignal" om at vi får begynne å gå turer igjen, og i dag la vi ut på en litt lengre tur. Planen var ikke at den skulle være superlang, men det ble den... *kremt* Jeg hadde med kamera, og fikk tatt noen bilder av Enya i finværet. Hun storkoste seg i all snøen, og løp fram og tilbake. Hadde hun kunnet ropt "HURRA!", er jeg ganske sikker på at hun hadde gjort det.

Nedenfor følger noen bilder fra turen i dag

Dogs4All, dag to

2010-11-28T18:03:00.003+01:00

I dag var det tilbake til Lillestrøm for mere utstilling. Vi var på plass kvart over åtte, så i god tid til oppmøtetiden klokka 11, og enda bedre tid til når vi skulle i ringen, sånn 1230 eller noe. Ble litt døtid på sidelinjen der, men med kamera, stoler som plutselig klapper seg sammen av seg selv og mange fine hunder å se på, gikk tiden greit fort.

Enya og jeg har bøffet Heidi sin sammenleggbare StressLess-lignende campingstol. Så her satt vi og så på belgerne. Første gang vi så Lakenois "live" også, så det var artig :)

Ennis sier hei hei til alle kjente og ukjente ved ringen fra fanget til mamma.

Lio synes det begynte å ta drøyt lang tid etterhvert. Da er det godt å ha fanget til mamma så man kan ta en powernap.

Og Enya koser mammaen sin. Søteste Enyaen min!

Lio powernapper.

Det ble forresten blått i dag på meg og Lio, og kommentarene fra dommeren var at hun var litt for tynn, litt for sped og helt uten pels. Av det vi kunne observere ble store deler av fargeskalaen brukt også på andre hunder, til vårt lille forsvar :)

Dogs4All

2010-11-27T23:00:00.003+01:00

Jupp, i dag har vi vært på Dogs4All. Egentlig bare for å kikke og miljøtrene, men det ble visst "litt" handling også. Både jeg og Heidi lo da vi bokstavelig talt veltet ut av bilen når vi kom hjem og prøvde så godt vi kunne å få med oss canvasbur i king size størrelse, fôr, godbiter, senger, leker, dentastix, vareprøver og masse annet fordelt på ca 10 poser.

Canvasburdet jeg hadde til Enya var egentlig alt for lite (så det solgte vi til Idefix), så nå har vi kjøpt et stooort og fint hus til Ennis :)

Også kjøpte vi seng fra AlphaDog: denne er helt genial! Du kjøper bare trekket, også kan man fylle det med hva man vil. Man kan trekke en gammel seng med dette trekket, fylle det med gamle klær, saccokuler eller andre myke ting. Vi fylte det med intet mindre enn tre store dyner, og Enya og jeg konkluderte raskt med at det er den fresheste sengen på lenge.

Alt snop vi kjøpte, vareprøver osv fikk vi så vidt plass til etter å ha ryddet ut av to skuffer. Godt jobbet i dag altså...

Legger også med noen bilder fra forrige runderingstrening av PitBullSheltien Tinka og Heidi som var den eneste som våget å ta kontakt med hunden.

Sånn på sykdomsfronten tror jeg det går bedre. Enya har begynt å bevege seg på helt annen måte i det siste, og selv pappa (!) kommenterte det! Det er veldig veldig bra! Vi skal også tilbake til Ellen Schmedling på mandag for videre behandling, og jeg håper hun har gode nyheter til meg :)

Til jul ønsker jeg meg en

2010-11-16T21:10:00.002+01:00

FRISK HUND

10 ting for å dempe galskap

2010-11-15T21:31:00.001+01:00

Å trene en hund som skal belastes minst mulig fysisk, er mildt sagt en utfordring. Jeg og Enya har imidlertid vært svært kreative de siste to ukene, og nå skal vi dele noen treningstips for sarte sjeler med aktiviseringsbehov. Sarte sjeler fordi Enya er miljøsvak. Dette er selvsagt noe vi har lært oss å utnytte. "Valpekursøvelser" er også noe det har blitt litt av, i tillegg til andre kreative og pussige øvelser.

Sitt og bli. Uansett.
God gammel valpekursøvelse. Sitt mens jeg går rundt, over, kiler under magen, løper mot, hopper mot, løfter på labber, kaster ball over, kaster godbiter rundt henne, triller ball ved siden av, piper med leke, lokker, løper fra. Og alt annet man kan finne på.
Ligg og bli. Uansett.
Se over og suppler med du kommer på.
Frolic i dorull.
Enkelt og greit. Gammel men god :)
Fryst kong.
Kong fylt med Vom & Hundemat, leverpostei, tunfisk, pølsebiter, tørrfor mm. Her er Vom & Hundemat iblandet tørrfor en favoritt. Smaker godt (sier Enya) og utfordrende med tørrforkulene som er fryst fast.
Plukk rett.
Hunden skal plukke opp en leke lik den leken du holder opp. Da trenger du selvsagt par av lekene.
Putting.
Kjøp barneleker som går ut på å få rett kloss i rett hull. Dette er en utfordring også for drevne hunder (aka Ennis).
Servicehund.
Tren hunden til å dra av sokker, plukke opp penner, søke opp nøkler, putte klær i vaskemaskinen, lukke skuffer og skap.
Pølseapport.
Apport av grillpølse. Jepp, ekte pølse. Uten å tygge selvsagt.
Søksleker.
Gjemme ball el. et sted i huset. Så kan bikkja jobbe mens du ser på tv :)
Fargediskriminering.
Dette trente vi egentlig inn for en god stund siden.Se film:

Det er likevel mye man kan utvikle her. Sett klosser oppå hverandre, ta bort alle klosser som er "lov" å plukke opp, legg godbit rett ved klossen hunden skal ta som den ikke får spise før den har plukket rett kloss, sett klossene utover gulvet og få hunden til å apportere den med rett farge.

Skal få filmet at Enya gjør dette så fort jeg får ordnet kamera. Altså når neste lønning kommer :)

Tips til annet hodebry tas imot med takk :) Vi begynner å gå tom for ideer her...

Endelig helg!

2010-11-13T23:33:00.000+01:00

Sånn, nå er det endelig helg for meg også :)
Har jobbet i hele dag, også rett i familiemiddag etterpå. Da er det fint at Enya har bestemor og bestefar som kan passe litt på! Ved krise så kan jeg ta med Enya på jobben, men er ikke så veldig glad i det, hun stresser seg fort opp når hun ligger i butikken og hundre millioner mennesker trasker frem og tilbake, hunder er innom, og barn i alle aldre, størrelser og fasonger lurer på om de kan klappe den søte hunden. Ikke en situasjon Enya takler så bra (altså, kombinasjonen av alle disse).

Også har vi jo fortsatt treningsfri fra mer eller mindre alt som er konkurranserettet. Inne har jeg begynt å merke at jeg har hund igjen, ikke en tilværelse jeg trives med! I tillegg har jeg dødsdårlig samvittighet fordi hun ikke er sliten på kvelden. Jeg har ikke kjangs å få henne like sliten med bare shaping og "stå-rolig-og-gjør-noe"-øvelser, som jeg får henne med spor, rundering, agility, gjeting eller lydighet. Også savner jo også jeg å trene.

Hvis noen lurer, så er dette hva som er funnet på Enya:

Låsninger i ryggen
"Pukkel" på ryggen
Skjevt bekken
Låsninger i nakken
Tenner legger trykk på hjernen
Vridd/skjevt bryst
Skjeve/rare muskler i rygg/langs ryggrad
Spenninger/tungpustet i bryst
Mye spenninger i hodet

Så det er en del å ta tak i. Dette kommer til å ta tid, også blir det jo en opptreningsperiode etter dette før vi kan begynne å trene konkurranserettet for fullt igjen. Dette er noe dritt, men jeg har hvertfall lært at neste hund skal få forebyggende behandling fra den er liten!

Det er flere øvelser som på trening har blitt mystisk dårligere, og i dag skjønner jeg jo hvorfor: det har vært fysisk umulig for hunden min å utføre atferdene som hun engang gjorde. Da er det jo noe å tenke på med alle disse som går inn med straff fordi hunden ikke lenger "gidder" eller at den er "sta", eller fordi vi "bare må ta denne kravfasen". Når hunden egentlig bare er syk og har vondt.

Krøplingupdates

2010-11-11T19:17:00.001+01:00

I dag har jeg og Enya vært hos Ellen Schmedling sammen med Heidi, Lio og Chaos for behandling. Ellen kunne bekrefte det Mona fant for en drøy uke siden, og begynte å vri og trykke og kna. Enya synes det var sånn under middels digg. Til gjengjeld håper vi hun blir bedre snart.

Enya har også fått Back on Track dekken :)

Oppdatering, Enya

2010-11-08T21:36:00.000+01:00

Merker ikke stort til Enyas smerter når vi gjør så lite som nå. På fredag var vi på gjeterhundkurs, og merket ikke noe til det da heller, men er jo ikke så mye brå bevegelser når man gjeter som når man trener lp.
På søndag var vi å runderte til tross for at det egentlig er fy-fy. Men det ble ingen leking hos figgen, kun mat. Også hadde hun på seg dekken. Det må telle for noe hvertfall...

Egentlig har vi treningsforbud ut året inntil videre. Vi klarte nesten å holde oss en hel uke (okei, litt over en halv), også måtte vi gjøre noe. Bikkja holdt på å gå på veggen. For ikke å snakke om meg. Det er begrenset hvor lenge det er spennende å trene fargediskriminering og å rydde opp lekene sine.
På tirsdag var vi som sagt hos Mona og Frisk-Hund. Der fikk vi bekreftet at Enya hadde smerter. Hovedsaklig i rygg, nakke og venstre side av kroppen.
Etter jeg var ferdig hos Mona, satte jeg meg i bilen for å kjøre hjem. Jeg så at Heidi hadde prøvd å ringe, så ringte henne opp igjen. Mens jeg og Enya hadde vært hos Mona, hadde Heidi snakket med sin venninne, Grete (som driver Dyretolksenteret), som er dyretolk. Heidi gjengav (det Grete hadde sagt til henne om Enya) omtrent ordrett hva Mona hadde sagt. Da fikk jeg frysninger! Grete har møtt Enya en gang når Enya var rundt året, og hun hadde absolutt ingen forutsetninger for å vite dette.

På torsdag skal jeg og Enya til Ellen Schmedling for videre behandling.

Inntil videre skal vi prøve å trene fornuftig (belastningsminimaliserende), selvom det er litt kjedelig. Og å snuble over ting som dette, gir deg jo heller ingen treningslyst i det hele tatt, så det passer bra... Enjoy!

Enyaupdates

2010-11-02T16:38:00.001+01:00

Enya har ikke blitt noe bedre i løpet av de to ukene. "Oi, så lang tid du har latt hunden din gå halt." Jeg har vært veldig av og på om hva jeg skal gjøre. I og med at hun virker helt fin når hun ikke har gjort noe på en dag (når jeg kommer hjem fra skolen osv), har jeg tenkt at hun bare trenger litt tid til å bli helt fin igjen. Etter vi har trent er hun tydelig redusert i det ene beinet, og har lavt tyngdepunkt. Det funker ikke å fortsette sånn her, så i går sendte jeg en mail til Mona som driver Frisk-Hund, også fikk vi time allerede i kveld kl 19. Det kaller jeg god service!

Så da skal vi dit i kveld, også håper vi Enya blir fort friskmeldt. Jeg har treningsmotivasjon som er på topp, så det passer jo innmari bra nå.

Har lenge sagt til meg selv at "Enya bør jo få forbeyggende behandling, med tanke på all treningen hun får", men har det blitt noe av? Neida, det måtte jo skje noe først *slå seg selv i hodet*.

Arkivbilde fra LP-stevne i Bergen tatt av Kennel Rettvest :)

Runderingssøndag

2010-10-31T17:34:00.002+01:00

I dag har vi trent rundering med Belgerklubben i Maridalen, gått på tur i skogen og trent lydighet med Marte, Mie og Heidi etterpå.

I dag var første gang Enya prøvde rundering noen gang, og tror dette var noe som gav mersmak for oss begge, så det blir nok ikke siste gang. Få ting er vel kjekkere enn å få løpe i skogen og finne masse koselige mennesker med filler!? Vi har ingen ambisjoner om å starte i NBF per i dag, men det er gøy å se hva man kan få til, og ikke minst la hunden få gjøre nye ting! Nye oppgaver man kan vokse på, det er bra!
Enya er jo ekstremt førerorientert, så hun søkte mye støtte hos meg ved lite påvirkning fra figuranten. Men det var stor utvikling bare i dag, og siste gangen løp hun fra den ene figgen, over midtlinja og rett ut til den andre figgen. Jeg vil at hun skal jobbe selvstendig uten at jeg blander meg inn. Når det blir behov for meg, kan jeg gå inn og kommandere osv, tviler på at for mye selvstendighet kommer til å bli noe problem.

Så var det på tur, også på lydighetstrening. Her kom haltingen igjen... Det synes ikke så veldig godt, bortsett fra at hun er stiv i det ene bakbeinet. I tillegg merket jeg det veldig godt på avstandskommanderingen, da hun begynte å snurre rundt sin egen akse. Ser det også veldig godt etter aktivitet at hun har vondt. Tydelig at det er mye mer kraft i det ene beinet...Når vi er ferdige løper hun med veldig lavt tyngdepunkt til døra/bilen med halen mellom beina. I morgen blir det timebestilling hos kiropraktor, så krysser vi fingrene for at de finner ut av hva det er, sånn at hun kan bli bedre.

Et stk sliten Enya. Hun ligger alltid her når vi kommer hjem, under pulten min på det kalde gulvet. De som møter Enya ute forstår ikke hvordan jeg takler å ha en sånn hund inne. Det er fordi Enya er den lateste hunden som finnes innendørs. Det er iblandt sånn at jeg glemmer at jeg faktisk har hund (nei, bare nesten) :)

Hundetrening og salg!

2010-10-30T17:34:00.001+02:00

Bra dag!

Først tre spor, et langt og to korte. Det lange gikk superb, de korte gikk helt greit.
Så lydighetstrening.
Så tur.

Så til Brukshunden i Smalvollveien! Veldig bra butikk, med et utrolig bra utvalg. Enya fikk Everlasting Treat Ball, griseører, oksemuskler, kjørestrikk og nytt halsbånd. I og med at Enya altid går løs (og de få gangene hun ikke er løs går hun i sele), er det så teit å måtte sette på store halsbånd bare for å ha på id-tag og ormepiller, og for å ha noe å ta tak i hvis jeg må det. Fant derfor et tynt lite stoffhalsbånd som passet perfekt til vårt formål. Også bare 50 kroner, kupp :)

Så til XXL og salg (HURRA!). Fant en superfresh jakke fra Stormberg til en superfresh pris og hettegenser.

Enya med sin Everlasting Treat Ball

Enya og "bestemor" :)

Å kombinere halting og trening

2010-10-29T16:30:00.000+02:00

Enya har begynt å halte etter kondisjonstrening. Hun var på tre kvarters løpetur på onsdag for første gang på ca halvannen uke etter jeg først oppdaget haltingen. Jeg trodde hun var fin igjen, men haltet da hun kom inn etter løpeturen. Hun halter rart, og det er nesten umulig å se hvor hun har vondt, men jeg tror jeg har fått lokalisert det til en av bakbeina. Det kommer ikke etter lydighetstrening, til tross for at det er en del bråe starter og stopper, bare etter jevn belastning over lengre tid. Vi som var så godt i gang med full kondistrening, og det gikk jo SÅ bra. Brukte god tid på å bygge muskler og kondis, også skjer dette. Fint...
Så nå er kondistreningen lagt på hylla, også må vi få utredet den ambivalente haltingen.

Det er ikke lenge til neste stevne, og det ser ut som om bitene begynner å falle på plass. Jeg føler at det er mye som begynner å stemme nå på de forskjellige øvelsene, så nå krysser vi fingrene for at opprykket kommer før jul.

I dag la jeg ut et spor med mange buer og vinkler, og det ble et ganske utfordrene spor selvom ikke lengden på det var allverden. Med mye vind, mye fert på bakken fra før og med mange buer og vinkler hvor sporet enkelte steder gikk parallellt og ganske nærme seg selv, fikk hun noe å bryne seg på. Vi har fortsatt en enorm fart i sporet, selvom det har bedret seg noe. Det var enkelte steder i sporet hvor hun gikk kjempefint og veldig nøyaktig fra avtrykk til avtrykk med jevn fart. Så har vi selvsagt steder i sporet hvor hun er svak også. Ser at hun har det litt for travelt i begynnelsen, hvor hun også har en tendens til å stoppe opp om det ikke går fort nok for så å ta fart og kaste seg ut i krypspor. Lekkert. Men, det kommer seg. Saaakte men sikkert :)

Sånn ellers er studiene mine i gang for fullt og slutten på første semester begynner å nærme seg slutten. Skrekkblandet fryd. Ser nå veldig godt at det hadde blitt smalt med tid om jeg skulle hatt to hunder, men jeg har fortsatt veldig veldig lyst på en hund til... Jeg får heller holde øynene åpne i et par år fremover. Det finnes et par kull nå jeg har et veldig godt øye til, men det kommer vel fler. Mellomtiden brukes til å få mer erfaring, og planen er å få snust på både NBF rundering og mer RIK. Kanskje kan vi også få startet innen dette en dag, om ikke annet for å få erfaringen. Det hadde vært gøy :)

Jadda...

2010-10-19T15:46:00.000+02:00

Skulle ut på tur i går, og oppdaget at tispeskinnet er halt. På et av bena, uten at det er mulig å se hvilket av dem. Passet sykt bra, nå er all trening lagt på is for noen dager...

Hund i høst

2010-10-09T23:34:00.002+02:00

Kanskje det fineste som finnes i grunn.

Av de neste tre bildene lurte jeg på om jeg kanskje skulle lage en serie og henge på veggen i like rammer. De passet så fint sammen :)

Verdens fineste, Enyamin.

Øverskrifth

2010-10-08T19:54:00.000+02:00

Ikke så mye nytt her, egentlig...
I dag har vi vært på trening. Fokus var på neseprøver og innkalling, men kjørte også litt rute, avstand og fri ved fot med avstandsbelønning.

På neseprøvene har jeg måttet gå maaange skritt tilbake, antageligvis fordi jeg gikk for fort frem i begynnelsen. Hun har tendens til å stresse seg opp når jeg sender henne ut (muligens den har blitt litt for lik apportøvelsen oppe i hodet hennes) også begynner smaksprøvingen. I dag satte jeg meg derfor helt ned, rett ved siden av, så det ikke ble noe løping og stress. Lot henne først få et par-tre vellykkede søk med bare én pinne som var gjemt, også la jeg ut en haug med pinner. Jeg så en markant forbedring, men det var fortsatt for mange feil (drøyt 30% ca). Jeg må også være forsiktig med å feile henne her, da hun har en tendens til å stresse seg opp i denne øvelsen (som fører til enda flere feil), regner med at det er pga usikkerhet, også har det lett for å bli en ond sirkel.
Stikkord for denne øvelsen er: Få repetisjoner med absolutt minst 80% rett, rolige belønninger, og unngå stress (i belønning og miljø). Det er mulig jeg må gå noen skritt tilbake her, til post-it lappene.

Innkallingen vår på konkurranser har jo vært dårlig (les: fraværende). Eller, innkallingen har egentlig vært dødsbra, problemet har vært å stoppe... Jeg trodde innkallingen var bænkers nå. Denne har vi jo jobbet en god del med. I dag fant hun ut at hun skulle prøve å legge seg på stå-kommandoen, men tror jeg fikk "plukket det vekk" etter noen repetisjoner med gå-baklengs-klikk-og-belønn-for-rett-atferd. Kjørte noen innkallinger med stå på slutten, og det ser ut som om det virket. Hurra!

Også tok vi oss en sykkeltur utpå kvelden for å prøve å holde kondisen ved like. Ser jo hvor mye bedre hund jeg har når man legger ned litt arbeid i kondisjon! Kjørte rolig oppvarming, med intervaller i midten, og rolig på slutten. Til sammen er det vel nesten en mil, men på slutten mente Enya det føltes som tusen milliarder milokilo. Helt til hun så en pusekatt, da glemte hun hvor sliten hun var, også jagde hun pusen gjennom fire hager, over to hekker og en bekk. De lekte såå fint sammen, altså.

Og etterpå holdt vi på å bli påkjørt av to SUVer. PÅ FOTGJENGERFELTET. OG VI HADDE PÅ REFLEKS. PÅ FOTGJENGERFELTET!
Og med det vil jeg til slutt benytte anledningen til å minne om at selvom man kjører SUV til over 350 000, har man fortsatt vikeplikt fra høyre og for fotgjengere.

Ha en fin helg og heia Opel Astra.
Astra skal nemlig til "doktoren" til uka, og det er ikke sikkert hun kommer derfra igjen. Til tross for den fine vaniljesauen hun har fått.

RIK-grunnkurs

2010-10-04T16:10:00.001+02:00

I helga har Heidi, Charlotte og jeg vært på grunnkurs i RIK i regi av Norsk Rottweiler Klubb med Ingar Andersen som instruktør.

Det har vært en tøff og lærerik helg, og vi fikk en fin innføring i den spennende sporten. Med Enya er det jo SL (Spor + Lydighet) som er aktuelt, mens hun gjerne vil overlate C-arbeidet til lillesøster (som kommer om et par år). Et sånt kurs gjør liksom ikke at man har mindre lyst på Malle...

Jeg fikk noen gode tips i sporet, og Ingar mente at vi kunne komme oss gjennom en SL I med litt trening. I morgen drar vi for å trene ved en skytebane, så får vi se om ikke vi snart får tatt ferdselsprøven også :)

Det er ikke lett å være Enya

2010-09-30T00:09:00.000+02:00

Hvertfall ikke når eieren er meg :)

Jeg klarer ikke bestemme meg for om vi skal satse på SL (IPO) eller NBF spor. Jeg har tenkt og tenkt og tenkt og tenkt, men ikke blitt noe klokere. Okei, for å oppsummere:

SL har den desidert morsomste lydigheten, men sporet er vanskeligere fordi Enya har så ekstrem fart/intensitet i sporet. Skal vi starte i dette, blir det mye, veldig mye, sporkjernehjernevasking fremover. Jeg vet ikke om det i det hele tatt er et realistisk mål med det utgangspunktet jeg har?

NBF har kjedeligere lydighetsdel, men et spor som er overkommelig om noen uker bare med nok og rett trening. Her kan det jo godt gå litt unna, og det er ikke det samme kravet til presisjon som man finner i SL'en.

Så spørsmålet blir vel i bunn og grunn: skal man senke kravet bare fordi man møter hindringer på veien? Også er det jo mulig å trene inn et SL-spor og gå noen sånne konkurranser, også "gjøre det om" til NBF-spor? Så får man jo prøvd begge deler. Det skal jo også nevnes oppi dette her at Enya er prøvekaninen min. Prøveduracellkaninen :)

Flisa-hælj

2010-09-26T21:52:00.001+02:00

Vi har vært på Flisa i helga. Et lite sted i Hedmark, som minner litt om... paradis. Legger ut bildene nå. Vi har også fått et gjennombrudd i sportreningen vår. Lover å blogge om metoden og resultatet snart!

Værsågod - gå spor til du blir blå. Mil med både skog og åker. Rett utenfor døren. Selvsagt.

Skog én vei. Snu deg 180 grader og se endeløse åkre. Klare til sporlegging.

Ut på tur i morgendugg og soloppgang

Gamle hus og låver

Enya leker. Med selg selv og kobbelet sitt.

Trening på Ekeberg

2010-09-22T21:27:00.002+02:00

I dag har vi vært på trening på Ekeberg. Enya var nokså sliten på slutten, men det er jo ikke så rart. Det varte i vel 2 timer. Det meste går greit, og på avstandskommanderingen har vi mer eller mindre fått inn dekk fra stå med fire fryste bein. Det er bra!
De øvelsene våre som har vært de svake begynner å bli relativt gode. Det gjenstår litt arbeid på neseprøven og ruta, samt en finish på innkallingen og avstanden. På de andre øvelsene lå vi på 10 og 9,5 på siste stevnet, og jeg føler at disse øvelsene virkelig begynner å stabilisere seg høyt oppe på karakterskalaen. Det er godt!

Jeg må derimot skjerpe meg, og lære meg å gi hunden min mer pauser! Stakkars dyret, ligger med alle 4 i været...

Søte Enya. Sånn ligger hun også hver morgen når jeg skal ut i kulda: med øynene på glipp, og strekker seg i den varme senga mens hun ser frem til noen timer i stille hus for seg selv så hun kan få sove uten å bli vekket av noen.

Hei... mamma...

2010-09-18T21:23:00.000+02:00

Bamsen ville ikke leke det samme som oss skjønner du, så vi måtte bare ordne litt med lederskapet... :)

Trening i dag

2010-09-17T23:16:00.000+02:00

I dag trente vi først lydighet til vi ble kastet bort av et tivoli, så dro vi og la noen spor i maridalen.

På lydighetsfronten jobbet vi med fokus på ruta og innkalling.

På ruta ligger fokuset å få henne langt nok inn i ruta. Tendensen var lenge at hun løp fremover og tittet bakover for å se om ballen kom. Når jeg fikk vekk dette, snudde hun seg alt for tidlig og stoppet selv i forkant av ruta. Sistnevnte fikk jeg når jeg la target inne i ruta, og prøvde å fade dennne (det var med lite hell, men det har du sikkert skjønt alt). Derfor, tata: la jeg targeten bak ruta. Når hun løp gjennom ruta og til targeten fikk hun belønning. Så begynte jeg å stoppe henne med kommando når hun var i ruta og belønnet dette. Etterhvert ble det en del stress ved å bare belønne at hun stoppet i ruta. Jeg begynte derfor å legge henne i ruta før jeg belønnet, og i blandt gikk jeg helt bort til henne og belønnet med godbiter mens hun lå inne i ruta. Så denne strategien fungerer veldig bra hittil. Med riktig trening fremover tror jeg dette kan bli en svært god øvelse.

I sporet lå fokuset på sporkjerner og presisjon uten for stort trekk fremover. De to sporene var på drøyt 100 meter hver med godbiter i hvert tråkk (grunnen til at de ikke var lenger). På det første sporet lå det tørrfor i tråkkene, det var tydeligvis ikke bra nok og det virket som om det å følge sporet var en bedre forsterker enn selvet tørrforet. I det neste sporet brukte jeg pølse i stedet for tørrfor, og dette gikk mye bedre. Det jeg frykter er at pølseferten "tar over" min fert fordi den er så sterk? På en annen side har jeg ikke noe annet valg enn å gjøre det sånn, hvertfall nå i begynnelsen. Så vi gjør det sånn inntil videre, også får vi se. Det er mulig dette lille sporprosjektet mitt går den veien høna sparker med tanke på at jeg aldri har vært borte i dette før. Jeg blir uansett en erfaring rikere, også er planen at vi skal til Sølen til sommeren, så da er det sikkert noen flinkinger der som kan rette opp noe av det jeg eventuelt ødelegger nå :)

Plan? Nei, ingen plan.

2010-09-17T16:23:00.000+02:00

På onsdag tok vi bronsemerket i agility. Det var fordi Mie ringte på tirsdag og sa: "Hei, vil dere ta bronsemerket med Urskauen i morgen eller?" Joda, vi meldte oss nå på. Uten ambisjoner selvsagt, da vi ikke har trent på Gud vet hvor lenge. Bronsemerket fikk vi, til tross en million feltfeil. Vi har nemlig ikke løpende felt, vi har flyvende felt (inkludert på vippa). Dvs. at man flyr over feltene. At dette regnes som feil mener Enya er en bagatell.

Så var det dette med planer og prøver videre. Jeg har jo en stund vært ute og sondert terrenget litt, for å finne ut av hva vi vil gjøre videre, ev. satse på. Svaret er som før: vi satser på alt :)

Vi gjeter jo hver torsdag, så gjeterhundprøve er realistisk til sommeren.
Hun jobber fint med dyrene når hun først kommer skikkelig "i modus". Hun har fine utganger fra ca 30 (?) meter, og nå i det siste har vi begynt å jobbe med at hun skal vike for meg (holde balansen: når jeg går til venstre, skal hun gå til venstre, slik at hun får dyrene etter meg og ikke dytter de ut på siden).

Sist konkurranse var "bare" 50 poeng fra opprykk til Eliten så lydigheten fortsetter vi å jobbe med.
Det er mye her som kommer raskt, og det er godt å se at vi finner nøkkelen på nullene våre. Men jeg ser også at vi har et godt stykke igjen. Fra å stresse veldig med lydigheten når Enya var liten, har jeg fått en ganske avslappet holdning til det hele. Jeg ser at man får mye gratis med alderen til hunden, samt når treningen er artig genuint. Ikke bare fordi det er gøy med rosetter og pokaler.

Ferdselsprøven har jeg lenge vurdert å ta.
Jeg må bare få sett på hvilke øvelser det er der, trent på de og meldt oss på :) Så jada, det kommer.

Sportreningen går unna.
Bokstavelig talt. Jeg sliter med å få ro og konsentrasjon i sporet, så prøver derfor strategien med bittesmå forkuler i sporet uten hurra-bursdag-jul-17.mai-feiring på slutten. Alt som har med lek å gjøre må holdes la-hangt unna sporet vårt. Vi har hatt progresjon med mini-godbitene, så tror dette er måten å gjøre det på. Nå må de bare fades gradvis, og jeg har en teori om at dette vil minke stress og fart enda mer. Så bør vi få meldt oss på og startet i D-spor til sommeren. Jeg tenkte en stund på å gå SL med henne fordi jeg liker lydighetsbiten der så mye bedre enn i bruks, men tror ikke det blir noe særlig godt resultat med tanke på utgangspunktet vårt med alt stresset og unøyaktigheten.

Nå skal vi ut og trene, god helg!

Sauesanking

2010-09-12T01:02:00.001+02:00

Antall timer gått i strekk i ulent terreng uten pause: 5
Gått feil: Ja
Antall vepsestikk: 3
Antall kantareller plukket: 20 (oppbevares i skrivende stund på uvisst sted)
Antall sauer plukket: 0

I dag har vi vært på sauesanking! Vi fant ikke så mye sau, men vi fant litt kantarell. Én veps stakk Perla på låret, Charlotte på magen og Veronica på halsen. Produktiv veps på høsten...
Det var uansett utrolig hyggelig, og vi tok det først og fremst som en skogstur.

På veien hjem ble det mat og drøyt inntak av RB for ikke å sovne. Også var det helt shykt mye frosk i veien. Jeg sa det var tusen, Charlotte mente det var mer: "En biljard". Det var så sykt mange at vi måtte stoppe for å gå ut å se på de. Hele Rv. 2 hoppet av frosk i forskjellige størrelser. Vi konstaterte at det ikke var museår eller lemmenår i år. Det er froskeår. Froskelår. Vi fanget en bebifrosk og koset litt på den, satte den i gresset og dro igjen. Det var froskelår fra Flisa til Skarnes.

"Vi er så nerd at vi ikke er nerd lengre."

Stevne i dag!

2010-09-05T00:01:00.000+02:00

Vi har gått stevne i dag! Halvparten gikk akkurat sånn som det skulle, den siste halvparten gjorde det ikke. Med andre ord, er det fem, nei, fire øvelser (man kan jo ikke øve på helheten? hoho) vi må trene mer på. Jeg vet akkurat hva som mangler, og da er ikke nullene og bajsefemmeren så ille likevel. Her er scorza:

Fellesdekk 4 min m. skjult fører: 10 - Bra. Flink jente :)
Fri ved foten: 9,5 - Bra! Foten var lang og den åpnet med alle vendingene og sakte marsj. Jeg var sikker på at Enya skulle gå i taket (selvom stevnet var utendørs, hahahaha), men det gjorde hun altså ikke. Flink, flinkere, Enya.
Sitt under marsj: 9,5 - Bra! Pittelitt raskere moment hadde vært fint, men for all del, jeg er fornøyd!
Innkalling: 5 - Farten hennes er så syk at hun kunne veltet en ku uten å ense det. Å da stoppe henne med en kommando er en... bragd.
Ruta: Hun løp rett ut til ruta på første kommando, dekket, men reiste seg da det var en hund rett bak henne som bjeffet. Sykt surt, men sånn er leken. Ellers mye fint på denne altså :)
Apport over hinder: 10 - Brabrabra. Apporten har blitt bra. Klokkerene opptak og fart sånn som karakteren gjenspeiler.
Metallapporten: 10 - Veldig bra, dyktig, flink, fin jente, bra, bra, bra, dyktig.
Neseprøve: 0 - Prøvesmaking, say no more.
Avstand: 7,5 - Enya var trøtt og lei og seig som en gammel tyggis :)
Helhet: 9 - :)

Litt fornøyd, litt ikke fornøyd. Vi trener og kommer sterke tilbake. Poengene havnet til slutt på 206. Bare 50 til, så hadde det blitt bra. Det vil si litt over ståkarakter i begge 0'ene våre. Jeg nevner også i en bisetning at dette ikke er målet, bare et minimum for neste gang ;)

Sove? Blogge? Sove?

2010-09-03T00:21:00.000+02:00

Blogge.

Det går slag i slag her om dagen med skole og alt det andre, så jeg får aldri tid til å blogge eller oppdatere hjemmesiden lenger. Unnskyld :) Derfor blogger jeg nå: hjemme fra gjeterhundtrening. Egentlig burde jeg sovet. Men, nei. Gjeting gikk bra, og det ser ut som om den i det siste utflatede kurven begynner å ta seg opp igjen. Veldig godt å endelig se resultater etter 3-4 økter på mer eller mindre stedet hvil.
Også er det stevne i helga. Nok om det.

Grunnen til at jeg ville ha et innlegg på "trykk" nå er på grunn av treningsresultater. Denne gangen ikke på min egen hund, men på lille Lio, en av bestissene til Enya.
Lio har nemlig en stund utagert i møte med andre hunder. Jeg og Heidi tok en sjans og konkluderte med at det ikke lå aggresjon bak, men heller frustrasjon og forventning om lek. Dette resulterte i høyt stress i møtesituasjoner som kom til uttrykk gjennom lyd.
Det var en stund slik at Lio skulle slutte fordi hun bare skulle, og høre fordi hun bare skulle. Så kom nerden Veronica og sa at "Jammen hør her, kanskje hvis vi bare gjør sånn og sånn og sånn, så kan vi jo se om det bedrer seg?" Sånn og sånn og sånn gikk kort fortalt ut på å kjøre på med godis med en gang Lio så en annen hund, uavhengig av atferd (ja, fikk en del rare blikk når vi gikk rundt og "belønnet aggressiv oppførsel") på så lang avstand at Lio tok godisen. Tanken bak dette var å koble en annen hund til forventning rettet mot eier, og å motbetinge synet av andre hunder (positivt og rolig). Samtidig fikk Lio hilseforbud. Dette med forsterkere i denne sammenheng kunne det vært skrevet et drøyt antall sider om. Det skal sies at progresjonen i treningen var veldig liten, om ikke fraværende de første dagene/ukene. Grunnen til dette var forsterkerne som ikke var gode nok. Helt til vi kom på at ost kanskje var greia til Lio. Og jaggu. Det var akkurat det det var. De to/tre siste ukene har Lio hatt en enorm progresjon i treningen. I går hadde jeg henne med på tur, og for første gang tok hun frivillig kontakt etter å ha sett en hund (på 5-6 meter) da jeg ikke var raskt nok fremme med osten til å belønne synet av hunden. Vi har nå også funnet ut at svin indrefilet er noe Lio synes er ok, så det ser ut til at treningen fremover vil koste noe mer enn først antatt. Gjennombruddet i går var som sagt stort, og dette er aldri noe som ville skjedd for to/tre uker siden. Fortsatt har vi et stykke igjen, men et delmål er definitivt nådd.

Masse skryt til Heidi som har blitt veldig flink på timing og påpasselighet med å fôre på så fort Lio ser en annen hund!

Vanvittig gøy å endelig få prøvd ut dette. Tro det eller ei, men teorien fungerer faktisk i praksis ;)

Sånn, god natt!

Heiheihei

2010-08-27T14:50:00.000+02:00

Det har blitt lite blogging i det siste. Grunnen er delvis fordi fordi pcen min er et vrak uten sidestykke som med ujevne mellomrom henger seg opp, slår seg av, nekter å skrive, og leker gjemsel bak sort skjerm. Gøy.
Men vi har heller ikke hatt tiden helt på vår side i det siste. Med 8 timer skole hver dag blir det liten tid til andre ting enn hund ved siden av. Grunnen til at det kommer et innlegg nå, er fordi jeg har pådratt meg snufsesyken. Egentlig skulle jeg vært på forlesning. I 4 timer. Om økonomi og finans. Det utgikk da jeg først satt 4 timer å leste uten å få med meg en pøk fordi jeg syntes så utroooolig synd på meg selv. Så da dro jeg hjem til Enyabenja.
Egentlig har det vel ikke skjedd sånn veldig mye. Vi har meldt på MH da, 11. oktober. Det blir gøy. Jo, også har pappa bursdag i morgen, så det passet jo dødsbra at alt jeg putter i munnen smaker likt når det endelig ser ut som om det blir noe kake.