Skal vi godta unnskyldninger som at "rasestandarden sier de skal være slik"?
Er i det hele tatt utstilling noe man bør bedrive, og i så fall, i hvilken grad? Skal vi bare godta at de fleste av dagens raser avles etter en tolkning av noe som står skrevet på et papir? Er det på tide å innføre et annet primæravlsgrunnlag på rasehunder, i så fall hva? Hva ivaretar utstilling sett fra hundens velferdsperspektiv?
Disse, sammen med mange mange flere spørsmål dukker opp hos meg når det kommer til utstilling. Jeg stiller meg i det store og det hele nokså kritisk til hele utstillingsgreia. For all del, det er jo sikkert stas å få tittelrekker lange som vonde år med minimal innsats (sammelignet med for eksempel lydighet), men hva gjør utstilling for hunden sin del?
Utstilling er bare overfladisk så lenge dommerne ikke ser på hundens helse og atferd. Noen sier jo at man kan få hunder som er gode mentalt, friske og som gjør det bra på utstilling. En sånn hund skulle jeg gjerne ha sett. Det blir altfor mye å avle på og man må fokusere på helse og atferd. Mye av eksteriøret som avles på for tiden fører til helseproblemer som igjen fører til atferdsproblemer, da er det rett og slett dyremishandling.
SvarSlett