Enya + sau = sant

I dag var det forelesning i makroøkonomi på BI. Men vi har viktigere ting å tenke på!

Hørtes bedre ut med noen timer på jordet sammen med sauen! Så da tok vi turen ut i Enebakk for å gjete litt.
Enya roet seg fortere ned i dag, dvs. mer bruk av hodet og litt mindre løping. Vi var på en times joggetur før vi dro, så det er mulig det har noe med saken å gjøre. Uansett, hun får mer og mer fokus på dyrene, og jobber utrolig bra gitt de hindringene jeg gir henne (fordi jeg ikke klarer å koordinere, tenke fort nok, flytte meg raskt osv).

Var spesielt en episode i dag som rørte meg litt: Jeg hadde nettopp lagt Enya for å kjøre en venstreutgang. Til høyre bak der flokken sto er det et naturlig trekk (mat mm.), og dette tenkte jo selsagt ikke jeg på. Men Enya derimot, hun merker dette på dyrene og i det jeg skal til å si "venstre" drar hun ut i en nyydelig høyreutgang og henter inn igjen sauene som hadde begynt å trekke mot høyre/bak. Gjeterhunden sin det <3

Hun responderer veldig bra på stort sett alt vi gjør. I dag lå fokuset på å få henne "ned", som i mindre tulling/løping og mer konsentrert fokus på dyr og oppgave. Mot slutten konkluderte vi også med at jeg må være mye mer konsekvent med ligg-kommandoen. Hørt historien om LP Elite hunden som ikke kunne "ligg" fordi det dinglet 4 sauer rundt?

Enya fikk kjørt hodet sitt skikkelig i dag, og jeg merket godt at hun var sliten på slutten. De som kan dette sier at det uten tvil bor mye bra i hunden min, og ingen ting varmer et mammahjerte mer. Jeg så også selv noen skikkelig lekre tendenser i dag. Jenta hadde fiin stil et par ganger der!

Enya holder sauen så ikke de stikker.

Vi kan vel konkludere med at dette har vært en av de bedre dagene så langt. Nå drar vi noen timer til skogs for å koble av og fordøye ny kunnskap! Tusen takk Anne for god hjelp og veiledning, vi har lært utrolig mye i dag! :)

Mathysteri og overvekt hos hunder (med advarsel om mulig tåtråkking)

Omtrent annenhver dag jeg er på jobb kommer det kunder innom med mer eller mindre nøyaktig samme problemstilling: Hunden spiser ikke. Eierne er alvorlig bekymret, og ofte høres det ut som om hundene deres er vandrende skinn og bein med alvorlig grad av anorexia.
Jeg prøver å kartlegge hvordan hundens tilstand egentlig er med noen enkle nøkkelspørsmål hvor jeg spør om hundens allmenntilstand, om den har vært sånn hele livet, og hvordan det er å ta på den. Her blir ofte Enya ropt på, til sammenligning.
Svarene begynner å bli kjedelig like, og går noe sånt som dette:
"Neida, joda, hunden er glad og frisk, logrer og elsker å gå på tur og trekke på ski nå om vinteren. Ja, assa vi fikk med en liten sekk med fôr fra oppdretteren, men hunden likte ikke det så veldig godt så vi byttet." Her ramses det opp en haug med fôrtyper fra Frolic til Hills, og alt i mellom. Nøye utprøvd og avvist av familiens kjæledegge. Videre følger noe sånt som:
"Så nå har vi gitt opp litt da, så vi kjøper bare noe i en hvit sekk. Men den spiser veldig dårlig. Du har ingen tips? Ja, den må ha maten stående fremme hele tiden, ellers spiser den jo ingen ting (med voldsomt trykk på "ingen")!"
Det er her Enya blir ropt på, og jeg ber de om å kjenne på henne, og gi en sammenligning.
"Nei, assa, han/hun er nok ikke noe tynnere enn henne men... men, assa. Den spiser veldig dårlig assa."

Riktig foringsmengde tilpasset nettopp din hunds behov, er fasitsvaret.

Hvem definerer "dårlig"? De sinnsyke fôringsanvisningene på baksiden av posen?

Til fôrprodusenter har jeg én ting å si: Hvordan i all verden mener dere at en gjennomsnittlig lat familiehund på 20 kg som får under en time tur om dagen i flexibånd, skal ha 300 gram tørrfôr? 300 gram til en hund på 20 kg som mosjonerer under en time hver dag er ingen ting annet enn spinnvillt! Med et kaloriinnhold på 389 kcal pr. 100 gram, tilsvarer dette 1167 kcal om dagen!

For å sette det litt i perspektiv med tanke på kaloribehov hos en voksen tispe på 16 kg som får godt over 2 (om ikke 3?) timer tur i snitt hver dag. Hvis jeg skulle fulgt foringsveiledningen til Royal Canin her, så mener de at hun bør ligge på minst 280 gram Meduim Adult per dag. Dette tilsvarer et kaloriinntak på 1089 kcal/per dag.
Hva får hun faktisk? Enya får 1/5 pølse med Sprint (100 gram) fra Vom og Hundemat. Dette tilsvarer 190 kcal, og i tillegg får hun toppen et målebeger tørrfor i godbiter om dagen. Dette tilsvarer omtrent 100 gram og 389 kcal. Totalt ligger min svært aktive Border Collie på 3 år på et kaloriinntak på i underkant av 600 kalorier om dagen. 600! Det er omtrent halvparten av det anbefalte. Og hun er ikke for tynn, bare for å ha det på det rene. Ribbeina er dekket av et tyntfettlag, buklinjen er opptrukket og hoftekammene er godt skjult.

Så da fikk vi klarhet i det:

Flytt øyne og hender vekk fra fôringstabeller og over på din egen hund! Se, kjenn og vurder. Ribbeina skal kjennes lett uten trykk, og det skal være en tydelig overgang fra bryst til buk både sett ovenfra og fra siden. Hvis du fortsatt lurer på om hunden din er overvektig, har Royal Canin laget en Body Condition Scoringsfigur her hvor man kan vurdere sin egen hund. En fin vekt ligger på 3, men her må selvsagt raser og hvordan hunden er bygget tas hensyn til. En St. Bernhard og en Whippet kan begge ligge på 3, mens Whippeten ser ut som en 1'er og St. Bernharden som en 5'er.

Så, når jeg sier til kunden i butikken at det faktisk kan være en idé å ta vekk maten 5 minutter etter den er presentert om hunden ikke spiser, får jeg tårevåte blikk og skjelvende stemmer som sier "Du.. du, du mener ikke det?". Og det mener jeg alltid, i aller høyeste grad. Om hunden din er tynn, tykk, høy eller lav, så skal den ikke ha tilgang på mat hele tiden. Det er kanskje lettvint, men i realiteten gjør du deg selv en bjørnetjeneste:

1. En hund som hele tiden har tilgang på mat mister interessen for det. Det har ingen nyhetsverdi, og det er ikke noe høydepunkt.
2. En matlei hund jobber dårligere for belønning i treningssituasjoner.
3. Tenk deg disse all inclusive hotellene hvor du hele tiden har tilgang på gratis mat. Kom ikke her og si at du er like fysen etter en uke.
4. Du har ikke sjans til å følge med kaloriinntak, eller behov. 
5. Du får en lubben og lat hund.

Og med dette, punkt nummer fem, fører meg over til den neste synderen.

Utstillingsringen viser lubbne hunder som "prakteksemplarer". Og dette setter griller i hodene på folk.

Har du noen gang vært på en utstilling? Ta deg en tur bort til Labradorene. Eller, Retrieverne generelt. Jeg gjorde det en gang, og fikk umiddelbare assosiasjoner til "Slankekrigen", doggy style. Se på denne videoen. Hvor er den opptrukkne buklinjen? Og hvorfor har de en ekstra fettpølse som henger under buken? Kom ikke her og si at "de skal være sånn"! Ingen dyr skal være så feite. Det er ikke bare veldig stygt, og det er også veldig usunt. Mer om det under videoen.

For det anslås at mellom 20-30% av alle Norges hunder lider av fedme (til gjengjeld er i underkant av 3% undervektige), jeg tror tallene på overvekt er mye større. Fedme og overvekt hos hund er ikke bare veldig ufint å se på, det bringer også med seg en hel del helseplager:

• Leddplager
• Diabetes
• Forverring ved artrose
• Hofteleddsdysplasi (HD)
• Trøtthet
• Motvillighet
• Nedsatt livslyst/glede
• Pusteproblemer
• Kreft
• Magedreining
• Ryggproblemer
• Hjertesykdommer
• Lungesykdommer
• Med mer.

KONG med leverpostei er godt! Men det innholder mange kalorier som må brennes bort.

Tendensen hos de med overvektige hunder er at hunden "må få lov til få litt ekstra nå som den begynner å bli gammel" eller at "de få kiloene på en så stor hund ikke er noe vits å slanke bort".

Det med at hunder skal skjemmes bort og "få lov til å bli tjukke" når de blir gamle, er totalt nonsens. Ettersom hunden din blir eldre, er det viktigere enn noen gang at den holdes i rett kondisjon! Med alderen øker risikoen for sykdom betraktelig, da vil man ikke ha overvekt som en overhengende risiko i tillegg. 

Jeg vet hvertfall med meg selv, at den dagen jeg mister min beste venn, så skal det ikke være fordi jeg selv tok livet av den med overforing og naive tanker om at de blir lykkelige av mange griseører og fri tilgang på tørrfor. 

Så er det dette med hva som er for mye. "Litt ekstra må han få lov til å ha" eller "De få kiloene der utgjør ingen trussel på en så stor hund". Da er det kanskje greit å vite at så lite som 5 kg overvekt på en 45 kilo tung hund, utgjør det samme som 25 kg overvekt hos et voksent menneske. Satte det din "smålubbne" hunds vekt i perspektiv? Prøv deg frem selv, på denne.

Så nå har du kanskje innsett at hunden din har noen kilo for mye? Også lurer du på hvor jeg har gjemt tryllestaven. Come on, dette er da veldig lett. Men før jeg kommer med noe her, føler jeg meg etisk og moralsk pliktet til å si: Rådfør deg med din veterinær. Når det er sagt, så kan vi jo like gjerne få ned litt common sense svart på hvitt her.

• Kalorier inn, kalorier ut. De kaloriene hunden din ikke bruker, lagres som overskuddsenergi (=fett). Får ikke hunden brukt mange nok kalorier (= den er tjukk/legger på seg), må det tilføres færre kalorier.
• Godbiter, tyggebein og griseører inneholder også kalorier, og ved utdeling av godsaker må mengden mat reduseres.
• Øk aktivitetsnivået. Gå en ekstra tur på ettermiddagen, gå litt lenger eller lek med hunden. Trekking på ski og sykling er også fin mosjon (men krever tilvenning og opptrening).
• Har du et "matvrak" som ikke roer seg før metthetsfølelsen er på plass? Da kan rå (ev. frossne) grønnsaker (gulrot, brokkoli osv) være fine tyggesaker. Eller del det opp og bland det i maten.

En lang altmuligtur

Når været er så dårlig ute er motivasjonen min når det kommer til lydighet ganske laber for tiden. Jeg skulle ønske motivasjonen var som den pleier, men det er den altså ikke. Så da går vi heller litt lengre turer.

Det som er fint med å bo i Oslo er at man har alle typer forskjellige miljø i gangavstand. I går gikk vil til Maridalen, og på turen opplevde vi brøytebiler, rolig boligstrøk, ringveien, store lyskryss, trikk, buss, passerende tog, møtende hunder, parker, forskjellige mennesker, joggere, syklister, hester, skiløpere and so on. Det betyr masse fine treningsmuligheter! Jeg husker så godt når jeg var liten og fikk innprentet at "hunder skulle bo på landet" og "bare gå tur i skogen". Det er jo så feil som det kan få blitt! En hund som bor skjermet på landet, eller en hund som "bare" får tur i skogen lærer seg jo ikke å takle andre miljøer og alt som følger med, og den kan da også fort bli et helvete den dagen man har lyst til å gå en tur i sentrum, eller langs veier. Dessuten, når hunden har gått den samme runden i skogen hver eneste dag i tre år, så kan man ikke regne med at hunden blir sliten av det. Som i alt annet, er variasjon stikkordet. Men, nok om det.

Vi gikk tur fra Årvoll over Bjerke, via Disen og Storo, om Bjølsen og opp i Maridalen. Så gikk vi en runde i skogen der og tilbake. Dette gir fine treningsmuligheter, og noe av det vi trente på var:

• Stoppe og vente på "over"kommando ved fotgjengerfelt.
• Gå på min venstre side i møte med andre hunder.
• Takle forskjellige ting som busser som kjører nærme og trikkedører som åpnes.
• Hun fikk hilst på en del mennesker som gikk veldig forskjellig kledd (én med pelskåpe og én med en stor ryggsekk og hette bla.) og fikk positive erfaringer med disse.
• "Pass"kommando i skiløypa (løpe ut til kanten og vente der til jeg kommer).

 Fremme i Maridalen :)

 På vei opp, miljøtrening på Storo!

Gangvei langs ring 3 med mye bråk og utfordrende miljø.

Jeg hadde med tørrfôr/middagen som belønning. Da får jeg både belønnet det jeg vil ha, trent på det jeg vil, og Enya får kontinuerlig energipåfyll. Det trengs på sånne firetimersturer!

Hadde store planer om å gå på skitur i dag, men har fryktelig vondt i føttene så vi får se :)

Spesialsøkskurs del 3

Da var kurset unnagjort, og først og fremst må jeg få si tusen takk for et kjempebra kurs! Takk til dyktige Stig og alle de trivelige deltakerene, og til Asker Hundesenter for bra lokaler og butikk med snille priser!

I dag hadde vi også en fin blanding av teori og praksis, og på praksisen begynte vi der vi slapp i går. Mange av hundene hadde modnet veldig over natten, og kom som "nye" hunder.

Takk til Linn som filmet oss:

Enya har tydelig skjønt poenget, og jeg kan etterhvert nå begynne å legge inn den markeringen jeg vil ha. Jeg mener, vi gir oss jo ikke her! Derfor, har jeg overraskende nok handlet litt :)

Dette er et søksbrett med 8 hull for trening av systematisk diskriminering av lukter. Brettet koster 380,- og fås kjøpt her. Treningsoppdatering på dette brettet kommer i senere blogginnlegg selvsagt!

I tillegg fikk Enya et par nye leker, og jeg fikk kjøpt sakser til pelsstell hos Asker Hundesenter (disse har kvalitetsprodukter til svært gunstige priser! Mye Hunter og K9 bla.). Jeg vet at Border Collien ikke skal klippes, men jeg orker ikke svære bukser med magnestisk tiltrekningskraft på alt fra granbar til bæsj. Hun er da brukshund, ikke utstillingshund. Og dessuten er hun umåtelig vakker uansett hvor korte bukser hun har :)

Enya har blitt dårlig i magen på grunn av alle godbitene i går og i dag. Vi hadde noen turer ut i sta, så fikk hun litt ris, og nå virker det heldigvis som om det har roet seg. Så får vi bare krysse fingrene for natten :)

Helt til slutt:
Et veldig bra kurs vi kan anbefale på det varmeste til både familiehunden og den drevne konkurranseutøver :)

Spesialsøkskurs del 2

I dag begynte vi med bittelitt teori, men fikk trent masse praktisk! Alle (8) hundene fikk kjørt to økter hver, så det må vi si oss godt fornøyd med. Samtlige viste god progresjon fra gang til gang, og det var utrolig gøy å se alle de forskjellige typene hund vi hadde med! Av raser så var det med "alt": Border Collie, Flat, Labrador, Kromfohrländer, Alaska Husky, Boxer og Portugisisk Vannhund. Et bredt spekter i både rase og atferd!

For Enya sin del så tok hun det utrolig kjapt. Vi fikk til og med applaus når vi var ferdig på plattformen *ler* :D Jeg vet jo at Enya aldri skuffer, og det er alltid gøy når man får så mange positive tilbakemeldinger fra ukjente!

Her følger noen bilder:

 Egil søker

 "Skjønke hvarru sier!"

 Fine Boxeren Kaizer i fint søk

 Linn og Nala på plattform

 Portis søker

Enya søker 

 Det gjelder å schtappe hele nesa neddi for å kjenne etter om det er riktig lukt oppi! Got it?

Enya tar seg av luktingen, og jeg prøver å belønne litt småstrategisk :)

Dett var dett for i dag :) Om noen synes jeg har lagt ut hemske bilder de vil ha fjernet, er det selvsagt bare å sende meg et hint ;)

Spesialsøkskurs del 1

I helga skal vi på spesialsøkskurs med Stig Meier Berg! Les mer på hans hjemmeside spesialsok.no

I dag hadde vi teori fra 1900 til 2200, og helga ser foreløpig svært lovende ut! Teorien var bra. Han tok for seg en del basic om belønning og treningsprinsipper, og vi var vel stort sett enig i alt som ble sagt. Videre snakket han om en del hendelser fra virkeligheten, og hvordan trening på plattform ble satt ut i miljø. Vi fikk også se noen videoklipp fra trening. Gøy og inspirerende!

Det blir litt kort nå, for klokka er mye og vi skal opp 0700 i morgen. Men tar med kamera, og skal prøve å få lagt inn en oppdatering i morgen kveld :)

Ha en fin helg!

Verdens fineste potet!

Enya er en utmerket lydighetshund, en super brukshund, en god gjeterhund, hun har bronsemerket i agility og jaggu har hun vist seg å besitte gode trekkegenskaper også. Etter over en mil på ski ligger hun  fortsatt fint i selen og trekker utrolig bra. Det er tydelig at all treningen vi har gjort i sommer og høst har funket. Også i dag trakk hun vanvittig bra, jeg som trodde jeg hadde slitt henne ut i går med to timer skitur på dagen og fem (!) timer gåtur på kvelden. Men skal nok mer til for å knekke Enyanøtta :) Merker jeg at hun blir sliten på skitur, slipper jeg henne bare i 4-5 minutter så hun får spist litt snø, også gir hun 110% igjen så fort hun er tilbake i selen. Den lille kroppen på 16 kg trekker helt vanvittig bra. Også har jeg blitt så flink til å gå på ski etter jeg begynte å smøre skiene mine.. :)

Enda en dag på jordet :)

I dag fikk vi også en tur på sauejordet! Dette er så gøy, vi går bare rundt og smiler om dagen vi :)

Når jeg kom var det ingen andre som hadde dukket opp ennå, så jeg og Karianne tok med oss sauene ut på jordet og begynte å trene. Jeg sendte høyre og venstre, og begge veier går fint selvom hun naturlig har finere venstreutganger enn høyreutganger. Bortkommandoen funker også fint for å få henne videre bak sauen, og hun finner balansen og begynner drivingen bra (bra, med tanke på hva vi kan og hvor vi er i treningen vel og merke :)).
Skjermingen går greit, selvom jeg vil ha mer ro, fokus og dyrefølelse. Jeg ser at dette kommer lettere hvis hun får et par lange utganger på begynnelsen for å få ut litt steam. Enya er en sånn hund som bare MÅ løpe litt først, uansett hva det er hun driver med. Også kan vi skru på nøtta og begynne å tenke. Så da får vi bare legge opp treningene sånn, slik at vi lykkes. Så tenker jeg at når roen i skjermingen først har kommet, så blir den? Fordi hun selv skjønner at det er mest konstruktivt å jobbe på den måten?

Neste gang kommer jeg til å jobbe videre med sendinger, og begynne på drivingen. Dette har vi aldri gjort før, så det blir gøy :) Også må jeg få kjøpt meg ny fløyte (ISDS har bra utvalg). Den andre er ødelagt, var ødelagt når jeg kjøpte den. Får ikke to like toner i den nemlig (..hehe) ;) Ikke det at vi må ha en fløyte med det første, men jeg må ha en fløyte så jeg kan øve til vi trenger den.

Sånn oppsummert så er Enya bra, og hun viser stor fremgang fra gang til gang synes jeg. Bare jeg klarer å gjøre det jeg skal, så tror jeg dette kan bli supert, og kanskje drømmen om å få en godkjent gjeterhund ikke er så mange lysår unna lenger :)

I morgen har jeg fri hele dagen, så da tror jeg vi begynner uka med noen timer på ski! På kvelden går det rykter om at det blir lydighetstrening, noe som er på høy tid nå! Har vært noen slappe uker på den fronten der... Uansett så skal vi nok finne på noe å gjøre, sjeldent man sitter hjemme og kjeder seg når man har en SuperEnya som tar alt på strak labb <3

ENDELIG SAU!

Etter omtrent 100 år med leting (det føles hvertfall sånn) etter sau som det er lov å trene på og som er under en times kjøring fra Oslo, var Enya på sau igjen på fredag. Herregud, som vi koste oss!

Den første økta hadde vi en del vi måtte friske opp i. Kanskje mest meg. Bikkja funker jo rimelig greit liksom. Det er værre når jeg skal holde styr på armer, bein, kommandoer, baklengsgåing, tanker, instrukser, hund og sau på en gang. Det resulterte i en del stress og virring og det tok litt tid før vi fant noen rytme. Takket være gode instruksjoner og tolvmodighet begynte vi så smått å finne tilbake et sted rundt der vi slapp for over et år siden. Det var ikke mange minuttene som skulle til før Enya begynte å bli sliten i hodet, og da puttet jeg henne i bilen så hun fikk en pause.

På andre økta tror jeg både jeg og bikkja slapp ned skuldrene litt, for ting gikk mye lettere da (synes jeg selv hvertfall). Hun jobbet fokusert og bra og hadde noen intense og utrolig vakre øyeblikk der innemellom. Sånt håper jeg jeg får se mer av i fremtiden! Sauene var ganske tunge, noe som passer oss veldig bra. Det er fort gjort at Enya mister hodet hvis jeg setter henne på løpesau, og blir de for tunge søker hun bare støtte hos meg. Disse sauene var midt i blinken for oss!

I dag har hun vært med meg på jobb i 9,5 time, også ble det noen timer med skitur etter jobb. Vi måtte jo teste den nye snøen som har kommet, og treningstøyet jeg fikk til jul :) I morgen skal vi besøke sauen en tur igjen, og se hva vi husker fra fredag. Fortsatt god helg! :)

Trening som har virket

Jeg har vel nevnt dette et par ganger før. Men, så er det jo sånn at en god ting ikke kan nevnes for ofte :)

Fra Enya var liten har hun vært ekstremt redd for dyrebutikker. Hva det har vært, er jeg usikker på, men som i de fleste situasjoner er det vel en kombinasjon (lukt, lyd og visuelt). Når jeg skriver ekstremt, mener jeg ekstremt som i skjelving, vidåpne øyne, sikling, tørrpesing, og å ligge flat langs gulvet i et forsøk på å klore seg ut av butikken eller hoppe opp på og klamre seg fast i tilfeldig forbigående kunder. Slik ble hun etter tre-fire besøk i dyrebutikker når hun var liten (flere av besøkene når hun var under 12 uker).
Dette var altså utgangspunktet jeg hadde når jeg bestemte meg for at jeg måtte ta tak i problemet. Først og fremst fordi jeg jobber i dyrebutikk, og da kunne ha henne med meg på jobb.

Så, hva gjorde vi?
I begynnelsen av treningen kjørte jeg til dyreutikken og luftet henne utenfor uten at hun fikk ble med inn (hun hadde allerede betinget det å kjøre til butikken og parkere utenfor med at vi skulle inn).
Så var det korte turer inn som gjaldt. Sammen med meg og et lass kjøttboller. Hun ble roligere og roligere, men jeg kunne ikke ha henne løs - treningen stagnerte etterhvert. Løsningen ble faktisk å trene inne i butikken. Trene lydighet som vi gjorde ute. I begynnelsen gikk det treigt, men etterhvert kom det seg. Jeg trente de øvelsene hun synes er gøy, i tillegg til et par favoritttriks. Det var dette som var nøkkelen for oss.

Og resultatet?

En hund som legger seg ned midt på gulvet i butikken og sovner. Når hun ikke sover, tusler hun som regel løs rundt. Inn på dyrerommet for å se på dyrene (at parakittene hyler blåser hun i), prøvesmake litt knask og hilse på store og små kunder. Hun stikker aldri av lenger. For det er jo dumt å stikke av når det kommer kunder på besøk utelukkende for å kjøpe tyggegodis til en ;)

Vi måtte gå vekk fra den veldig teknisk/teoretiske delen med å motbetinge direkte med mat, og heller være litt kreative.
Men at treningen har virket, det er det liten tvil om :)

Hadee jul!

Enya hilser så mye og sier at nå er hun lei ribbe, pinnekjøtt og krumkaker. Og julepølse, lutefisk, pepperkaker, kransekake. Middag generelt. Og dessert. Og all den andre maten. Hun føler seg så tjukk at selv ikke tunga får plass i munnen.

Og i skogen er det svart is på alle veier. Vi prøvde oss på en tur i sta, og Enya hadde noen grasiøse Bambi-fall, i tillegg til noen bråstopp i mine bein. Dette været er helt uhorvelig trist. Jeg som har fått både skidress og nok skismøring til å ta med et helt fotballag på skitur i to uker til jul. Også er det snøen som mangler! I desember! Nei, splitte mine bramseil. Nå står ikke verden til påske.

Gi meg S N Ø og minus 5 grader!

Veronica i kjent stil

I august dette semesteret fikk vi utlevert en oppgave. Jeg har hele tiden tenkt at jeg har gooood tid. Helt til mandag klokka tre da jeg fant ut at oppgaven på 20 sider skulle leveres tirsdag klokka 12. Så da sitter jeg her da, midt på natta og skriver oppgave. Stor stas. Enya lurer på om det har klikka for meg. Bare for å oppklare det med gang, så har det ikke det. Men jeg hadde kanskje klikket (eller sovnet) hadde det ikke vært for Monster og pepperkaker. Om omtrent 7 timer har jeg skikkelig ferie, juleferie på ordentlig. Gleder meg bare til å få levert den driiiten her nå. Det artigste er egenevalueringen på slutten. "Hvordan har læringsutbyttet vært?" "Hvilken karakter fortjener du?" Hater sånne ting. Men én ting vet jeg. Hvis vi ser på de siste 12 timene isolert sett, så står innsatsen til en A. No doubt. Læringsutbyttet har vært formidabelt dette semesteret. Sånn generelt. Innenfor faget: vet ikke. Men nå synes jeg faktisk vi kan fokusere på de siste 12 timene.

Også et par bilder fra tur da himmelen var råååsa og jeg hadde juleferie i hodet.

Sånn, 18 sider, det får holde. Det står faktisk maks 20 sider i oppgaven, og da er 18 godkjent mener jeg. Okei, det er kanskje en del "luft" i oppgaven. Men det må være der, det er et designelement.

Takk bukk nikk og skål. En halv liter Monster gjør seg i de tidlige morgentimer. Gleder meg sykt til å levere den greia her nå.

Og ja, god jul a.

Er dette greit?

Skal vi godta unnskyldninger som at "rasestandarden sier de skal være slik"?

Er i det hele tatt utstilling noe man bør bedrive, og i så fall, i hvilken grad? Skal vi bare godta at de fleste av dagens raser avles etter en tolkning av noe som står skrevet på et papir? Er det på tide å innføre et annet primæravlsgrunnlag på rasehunder, i så fall hva? Hva ivaretar utstilling sett fra hundens velferdsperspektiv? 

 Disse, sammen med mange mange flere spørsmål dukker opp hos meg når det kommer til utstilling. Jeg stiller meg i det store og det hele nokså kritisk til hele utstillingsgreia. For all del, det er jo sikkert stas å få tittelrekker lange som vonde år med minimal innsats (sammelignet med for eksempel lydighet), men hva gjør utstilling for hunden sin del?

 

SÅNN!

Da var nesten siste eksamen unnagjort. Det vil si at jeg er ferdig med alle eksamner jeg må møte opp på. Nå har jeg bare igjen en liten innlevering som skal være inne innen 21. desember.
Så da kanskje det tar seg opp igjen både her og der, og jeg regner med at jeg får meg et liv igjen i løpet morgendagen. Så blir det hundetrening, blogging, bilder, julebakst og gløgg for alle penga. Føler meg så ferdig med å sitte grodd fast i en stol med pensumlitteratur foran meg. Spyr bare av tanken.
Skal få gjort ferdig oppgaven så fort som mulig, så kan jeg ta superferie. Også blir det kanskje litt artigere å lese noe annet her enn "i dag har vi gått en tur".

Men nå skal jeg krype til køys og nyte en laaang morgen i morgen tidlig :)

Shopping hos AlphaDog

I går la jeg inn en bestilling på noen varer i nettbutikken til AlphaDog.no. I dag tidlig fikk jeg melding om at pakken kunne hentes på Rema. Det kaller jeg god kundeservice! Og ikke bare er de dyktige på dette feltet, de har noen produkter jeg bare elsker. (Nå begynner dette å minne om sånn Voe-blogg, ikkjeee braa). Det er liksom ikke hver dag man kommer over produkter til hund som har et design som lett sklir inn i stua OG er praktisk. Sengene fra MollyMutt oppfyller begge disse kravene!

Konseptet går ut på at man kjøper et trekk, og fyller det med hva man vil. Vi har fylt det med intet mindre enn 4 dundyner. Herlig, sier Enya! Om man ønsker kan man kjøpe et slags "innertrekk" som vist på bildet under. Det gjør jobben med vasking og bytting av trekk mye enklere. For man må jo ha flere design så man kan bytte på! ;)

Innertrekket er fylt med 4 dyner, og Enya venter i spenning :)

Så trer man enkelt og greit sengetrekket utenpå, og voila, ny hundeseng!

Planen var å få tatt et bilde uten hund i senga, men rett etter den var ferdig la hun seg på den, og nå nekter hun å flytte seg. Terningkast seks, hilsen Enya!

Jeg bestilte også en ny genser til henne til å ha under dekken osv. Enya synes det er snodig å ikke ta av merkelappen og å ha på genser inne når man har pels. Men jaja.

...så gikk det omtrent 10 minutter før hun veltet over på siden inn i total koma:

Det beste i verden

Dagene går offisielt med til eksamenslesing.
Sånn egentlig går de til med å titte etter småbruk på finn.no og drømme seg bort. For det beste som finnes i hele verden er øyeblikk som dette. Ikke alle pengene i hele verden kan gjøre meg halvparten så lykkelig som det jeg er i slike stunder:

"Ethvert menneske får realitetene slengt i trynet før eller siden, og må ta stilling til hva livet egentlig handler om."- Vetle Lid Larssen

Jeg kan ikke, ikke i min villeste fantasi tenke meg noe bedre enn dette.
Når dagene går med til å lese seg blå i trynet på markedsteorier og regnskapsanalyser, så skjønner man hva som faktisk betyr noe. De stundene man husker, de dagene som var de beste, er ikke da man teller pengene sine. Det er heller ikke de gangene man finner ut at man har fått A på eksamen.
Det virker som om enkelte bare eksisterer, og ikke har råd til å leve i frykt for å bli fattige.
En god del av hverdagen min tilbringes i forelseningsalene på BI med plass til 600 mennesker, doble skjermer og mygger til forelesere. De formidler teorier samfunnet er bygget på, og de forklarer i grove trekk hvordan alles hverdag går rundt. Da er kontrasten stor når man dra ut i skogen og glede seg over vakre farger og god stemning. Å se hvordan hundene gleder seg over en kvist, et strå eller en myr som ber om å bli badet i. Hunder som løper i full fart mot deg for å få en godis, og tar av igjen like fort for ikke å gå glipp av nye eventyr.
Og det beste av alt - det vakreste som eksisterer - det er å se hunder i sitt rette element, se hunder gjøre det de gjennom mange års selektiv avl er født til å gjøre. Og selvsagt troner gjeterhunden som gjeter på toppen for min del. Og de fineste øyeblikkene er skapt på jordet: med Enya, meg og en flokk sauer. Det er de stundene jeg husker som de vakreste i hele verden. Det er de stundene jeg savner oftest, hele tiden.
Penger kan kanskje fjerne noen bekymringer, men de tilfører ikke lykke.

Vakker natur og frisk hund (det blir ikke bedre!)

Det er så utrolig vakkert i skogen om dagen. Høsten er på en måte ferdig uten at vinteren har kommet ennå. I skumringen blir gresset i myra gullfarget, og de sorte silhuettene av skog står i sterk til kontrast til den lyse mørke himmelen. Månen titter tidlig frem og mørket faller raskere på for hver dag som går for å minne oss på at det snart er vintersolhverv og at vi går lengere dager i møte. Jeg tok noen bilder på turen i dag med telefonen, men alle som er mye ute og setter pris på vakker natur vet at bilder ikke alltid klarer gjenskape stemning og inntrykk. Men uansett, her er de.

I går var vi hos Ellen igjen, og Ellen kunne gi oss skikkelig gode nyheter! Enya er nå så god som ny, og har respondert veldig bra på de siste behandlingene. Jeg merker jo på tur at hun har blitt mye ledigere i kroppen: hun løper mer og utforsker bratt terreng i mye større grad enn før.

Dessuten har jeg lagt merke til en vesentlig forskjell hos henne. Og det er ikke bare jeg, mamma har også kommentert dette den siste tiden. Tidligere har hun hatt en tendens til å spise på mindre hunder. Jeg mener da i form av utfall i bånd, flekking av tenner mm. Til tider tilsynelatende predatorisk atferd mot mindre hunder. Den siste tiden, kanskje de siste 4-5 mnd har dette blitt betydelig bedre. Når jeg skriver betydelig bedre, mener jeg at hun nå frivillig oppsøker fremmede hunder med et løst og ledig kroppsspråk med relativt lav hale som svinger med lange drag fra side til side. Hun er høflig i hilsingen sin, og går gjerne ned i lekestilling uavhengig om det er små eller store hunder, mørke eller lyse osv. Jeg har selvsagt trent passeringer med henne hele veien, og dette kan ha (har?) noe å si så klart. Møter hun hunder som avviser henne, eller hunder hun finner truende/ikke vil hilse på, går hun bare i en stor bue og kommer til meg for å få godis etterpå.
Jeg er overbevist både teoretisk og gjennom flere personlige erfaringer at helse har ekstremt mye å si når det kommer til atferdsproblemer. Hva tenker du om dette?

Lykken er...

 En KONG full av leverpostei etter 3 timer på tur i regnvær!

Og ja, ikke glem mikroøkonomi. Det er lykke det. På høyt nivå...

Søndagstur

Tåke, 5 grader og 2 mil. Liker'e!

Det er så utrolig deilig å bare kunne gå rett ut døra og inn i skogen. Og gå og gå og gå så lenge man vil. Jeg ser at Enya også koser seg i skogen på sånne dager som dette. Hun løper rundt, hopper opp og prøver å dra meg med på "førstemann". Enkelte deler av veien er E6 på søndager. Det vil si mye folk og mye hunder. Dette er ypperlig for oss, og vi tar disse strekkene som trening. I dag hadde jeg med meg både klikker og godis, så vi fikk mange gode treningssituasjoner med mange velykkede utfall. Enya går løs i alle passeringene uten problem. Hun kommer til meg når hun ser en hund (og får godis), også gir jeg henne enten "fri" eller "hilse" kommando. Sier jeg ikke noe fortsetter hun å gå på min venstre side. Her ser jeg veldig ann hunden og eieren som kommer. Ser jeg at det kommer til å bli en hilsesituasjon uansett, gir jeg henne like gjerne hilsekommando med en gang.

Men, poenget mitt er at det er så deilig og bekymringsfritt å ha en så lydig hund. Jeg tror aldri før jeg har sagt at "Enya er lydig" - men alle andre har sagt det. "Gjennomlydig" og "veltrent" er vel noe av det folk har omtalt henne som. Hehe - nok skryting! Men jeg innser jo at hun er veldig lydig. Og det er så herlig. Herlig å eie verdens beste hund <3
Og på disse turene da, når man kan skyve hverdagen langt langt vekk, så kommer jo drømmene om en hund til smygende. Ikke en hvilken som helst hund. Jeg har sett meg ut noen favoritter uten at jeg skal avsløre så mye mer rundt det. Det hadde bare vært så artig å ha en hund til, spesielt på disse turene. Så hadde Enya hatt en å leke sisten med, en å søke godbiter med og en å sove inntil når vi kom hjem. Jeg hadde hatt en til å trene med, en til å konkurrere med og en til som kom krypende opp i senga på sene kvelder og tidlige morninger.

Den eneste bekymringen jeg har rundt en hund nummer to, er faktisk om den ikke blir like perfekt som Enya...

Kveldstur

På sånne fine dager som dette, uten lyder, uten mennesker og uten grader, hender det at kilometerne blir mange og mørket kommer fort. For det er så fint å bare være Enya og Veronica på tur alene. Uten vekkerklokker, busser, eksamner eller jobb. Bare være. Mens morgendagen er halvannen mil og en halvfrossen myr unna. 

Søndagskos!

Søndager er herlige dager! Vi har vært på en times løpetur, en times tur i skogen og på kvelden har vi kost oss med Kong og shaping :)

 Alle beina kom til slutt oppi skåla :)

Nå, oppskriften på å drepe en Kong:

1: Stirr den i senk!

2: Slå siste livsgnist ut av den (lukk øynene, det spruter!)

3: Sett klørne i den og gyv løs!

Enya - working class hero!

Enya er med på jobb stort sett alle dagene jeg jobber. Det var hun også i dag. Hun har ikke gjort det i hele dag da.. Først var vi på joggetur, så droppet jeg henne hos Perla-SFO og dro på jobb nr. 1, dro så på jobb i butikken, også kom Marte med Enya. Snille Perla som hjelper til å aktivisere Scrats! For ikke å nevne at hun låner ut både leker, seng og Mammesitt!

På jobb er det travelt, selv for Enya. I dag har vi blandt annet...

Fått oss en ny leke. Han heter Gunnar og måler 5 cm i diameter. Det er nemlig ikke størrelsen det kommer ann på sier Enya :)

 Vi har latt Gunnar gjemme seg, også søke han opp når det ikke er folk innom. 

Søket gav resultater: lett som en plett!

Etter litt søking var Enya borte i en av hyllene og hentet seg litt vom - som den største selvfølgelighet i verden. Mamma betaler sier hun (hvem har lært den hunden dette?).

 Det tar på å trekke mamma på løpetur, leke med Perla, gå på tur, kose med kunder, stjele knask og søke etter Gunnar. Null stress arne ness - vi tar bare en powernap :)

Vi har med andre ord hatt en fin start på helga! I morgen blir det lydighetstrening og hummerlag :)

Hva er shaping?

I forbindelse med at jeg skulle forklare hva shaping er, skrev jeg det like godt ned her. De fleste som leser denne bloggen er sikkert godt kjent med begrepet, men her kommer det uansett :) Artikkelen gir en innføring i bruk av shaping med klikker. Og det er basic.

Hva trenger vi av utstyr?
Av utstyr så trenger vi en klikker, godbiter og en leke.
Klikkeren er en liten plastboks som lager en klikkelyd når vi trykker på den, og som ser sånn ut:

Denne klikkelyden blir alltid etterfulgt av en godbit eller en leke (eller noe annet konkret hunden gjerne vil ha) umiddelbart etter du har trykket på klikkeren. Uansett hvor godt trent hunden din er, eller hvor gammel den er, skal det alltid komme en godbit (eller leke) etter klikket. Dette er den første hellige regelen, bryt den aldri. Aldri, ikke under noen omstendigheter!

Når du trykker på klikkeren, kan du sammenligne dette med å ta et bilde. Vi forteller hunden at det gjorde akkurat der (klikk), lønner det seg for deg å gjøre mer av. Hunder er enkle vesner, og de gjør det som lønner seg for dem. Gjennom å klikke og belønne kan vi på en enkel måte fortelle hunden hva den må gjøre igjen for å oppnå en ny godbit.

Hvorfor dette verktøyet?

Godt spørsmål. Du kan like gjerne si "bra", bruke en fløyte, trampe med foten osv. Hva du gjør spiller i bunn og grunn ikke så stor rolle. Fordelen med klikkeren er imidlertid at lyden er lik hver gang, og det er en lyd som ikke finnes så mange andre steder. Velger du å bruke "bra" som signal i stedet for klikkeren, vil det alltid komme ut litt forskjellig (om du er sur, glad, sliten, opprømt osv), og du bruker også order "bra" i andre settinger hver dag, noe som gjør at du kan "vanne ut" effekten av signalet (fordi det ikke kommer en godis etterpå).

Hvordan begynner jeg?

Finn frem en skål med pølse, kjøttkaker eller andre ting hunden din elsker oppkuttet i små biter. Finn også frem hundens favorittleke, og selvsagt: klikkeren.

Putt godbiter i en lomme som er lett å stikke hånda ned i, og samme med leken. Klikkeren holder du i hånda. Det er en fordel om hunden ikke har fått mat den dagen. Fyll den hånden du ikke har klikkeren i med godbiter. Nå skal vi betinge klikkeren. Det betyr at vi skal lære hunden at klikk=godbit. Det kan være lurt å holde seg litt i bevegelse når vi gjør dette, så vi ikke lærer hunden at den må stå, må sitte osv når vi trener dette. Da kan vi lage unødvendige problemer for selv til senere. Jeg går sakte baklengs mens jeg lærer hunden at klikk betyr "godbiten kommer". Det er veldig individuelt her hvor lenge man må gjøre dette før hunden skjønner poenget. Enkelte hunder tar poenget etter 5-10 klikk, andre trenger kanskje 100 klikk. En test for å sjekke om hunden har betinget klikkelyden med godbiten er å klikke når hunden er oppmerksom på noe annet. Snur den seg umiddelbart mot deg, er vi i mål. Snur den seg ikke må vi fortsette litt til. Husk at hunden skal ha en godbit selvom den ikke snur seg!

Husk å gi hunden din pauser underveis. Det er vanskelig å gi konkrete rammer for hvor lange økter og pauser skal være. Se ann hunden, og aldri la hunden gå lei. På voksne hunder som aldri er trent noe særlig før, kan det være nok med 2-3 minutter av gangen. Men igjen - se og les hunden din!

Så - over til selve shapingen 

Shaping betyr forming direkte oversatt. Og dette er egentlig et veldig godt ord. Vi former frem en atferd ved hjelp av klikk og belønning gjennom eget initjativ fra hunden, hunden tilbyr oss atferder og vi klikker på de atferdene vi vil ha. Vi har et hovedmål (den ferdige atferden), og veien til hovedmålet går gjennom mange små delmål som vi klikker og belønner underveis. Jeg skal ta et konkret eksempel på dette, men først noen få ord om hvordan du som hundefører bør oppføre deg. 

Hundetreneren

Fordi vi i shaping "fanger" frivillige atferder, atferder som kommer spontant fra hunden, bør hundeføreren opptre passivt. I shaping vil vi ha kreative hunder som tør å prøve seg frem, legg derfor bort alle former for straff (positiv straff, men de som ikke har satt seg inn i forskjellene på positiv og negativ straff kan bare forholde seg til det du typisk tenker på som straff: "Nei", klype i øret, kjefte, slå osv). Ta ikke på hunden. Snakk ikke til hunden. Din oppgave er å forholde deg så passiv som mulig, og la hunden selv finne ut av hvordan den oppnår klikk og belønning gjennom å prøve ut forskjellige ting. Når hunden gjør noe som er i den retningen hovedmålet er, klikker du og belønner. Husk at det må komme belønning ganske ofte for at hunden skal gidde å fortsette og prøve, og vi har en tommelfingerregel på at minst 8 av 10 ting hunden prøver på skal være rett (og føre til klikk og belønning). Jeg kommer tilbake til dette lenger ned. Nå tilbake til 

Så - over til selve shapingen (forts.)

Jeg skal nå gi et konkret eksempel på shaping. Øvelsen jeg vil lære hunden min er å hoppe opp på en stol som står noen meter unna meg. Det endelige målet er altså at hunden skal løpe bort til en stol som står på gulvet, og hoppe opp på den.

For å skape motivasjon og samtidig fortelle hunden hvilken treningssituasjon vi er i (du skal finne ut av ting selv), begynner jeg med veldig lave kriterier. Det kan bety at jeg klikker og belønner bare hunden min flytter litt på en fot i retning av stolen, vrir litt på hodet mot stolen eller lignende. På mange måter kan man si at de første klikkene blir en ren motivator. Etterhvert som hunden begynner å skjønne poenget (aha, det er når jeg snur hodet mot venstre jeg får klikk og belønning! Da prøver jeg å snu hele kroppen mot venstre!), øker jeg kriteriene: nå holder det ikke lenger å snu litt på hodet for å få klikk og belønning, men hunden må snu hele seg. Når hunden gjør dette (80%-regelen), øker jeg kriteriene enda et hakk: nå må hunden ta noen skritt mot stolen for å få klikk og belønning. Kriterielisten min, eller "veien mot målet" vil antagelig se omtrent ut som dette:

1. Se mot/på stolen
2. Bevege kroppen mot stolen
3. Bevege bein og kropp mot stolen
4. Komme 1/4 av lengden mot stolen
5. Komme 1/2 av lengden mot stolen
6. Komme 3/4 av lengden mot stolen
7. Komme helt frem til stolen
8. Komme frem til stolen og løfte et frambein
9. Komme/løpe frem til stolen og sette minst et bein på setet
10. Løpe frem til stolen og sette to bein på setet
11. Løpe frem til stolen og hoppe opp på setet

Jeg skjønner at dette kan virke veldig teknisk og kronglete når man ser på det på denne måten. Men man tilpasser hele tiden kriteriene underveis i treningen, og etterhvert går dette mer eller mindre helt av seg selv.

80%-regelen

For å unngå at treningen blir kjedelig, at man stagnerer eller at det blir for vanskelig for hunden, er det vanlig å operere med 80%-regelen. Det betyr at hunden skal gjøre rett/oppnå klikk og belønning i 8 av 10 tilfeller. 

Gjør hunden rett i 10/10 (100%) risikerer du at treningen blir kjedelig for hunden. Den har helt klart skjønt poenget hvertfall! Skjer dette, justerer du opp vansklighetsgraden et lite hakk.

Gjør hunden rett i under 8/10 (mindre enn 80%), risikerer du at hunden gir opp. "Ikkeno av det jeg gjør funker". Skjer dette har du gjort treningen for vanskelig. Legg lista lavere og gi hunden mestringsfølelse!

Økter og pauser

I all trening er dette et dilemma, og spesielt i hundetrening. Mitt beste råd er å lære å kjenne deg og hunden din. Personlig har jeg funnet ut at jeg må gi meg når jeg tenker "Oi, så bra det går! En rep til!". Når du begynner med shaping, kan det være greit å følge disse reglene:

1. Heller en litt for kort økt, enn en litt for lang
2. Et eksempel på en økt kan være: 30 repetisjoner med 8 min pause mellom x 4.
3. Ikke tren forskjellige ting for tett på hverandre.
4. Eksprimenter og finn ut av ting selv! 

Denne leken jeg nevnte innledningsvis

I begynnelsen av artikkelen nevnte jeg at du trenger en leke. Du må ikke på død og liv ha en leke, men jeg synes det er veldig greit å avslutte et sett med repetisjoner med leking før pause. På noen hunder kan det også være nødvendig å kjøre lek som belønning etter klikket i stedet for godis i for eksempel 1 av 3 klikk. Dette er igjen noe man må kjenne på selv.

Hvorfor shaping?

Hvorfor skal jeg shape? Hvorfor kan jeg ikke bare trene på "gamlemåten"?

Joda, det er klart du kan trene som du alltid har gjort. Har man lenge trent hund på "vanlig" måte med både lokking og innslag av (positiv) straff, kan det i begynnelsen kanskje virke litt håpløst å skulle shape: du risikerer å ha en hund som venter på hjelp. Da gjelder det å ha tolmodighet, og legge kriteriene veldig lavt. I begynnelsen kan det være et poeng i seg selv å bare klikke og belønne for "alt mulig", dvs bare belønne at hunden tar initjativ! Personlig så shaper jeg sjeldent hele konkurranseøvelser. Det jeg synes shaping er genialt til, er å bruke det for å gjøre hunden sliten mentalt. Fordi hunden hele tiden må tenke "Hvordan oppnår jeg det klikket og belønningen?" "Hva gjorde jeg sist?" osv, er det mentalt krevende for hunden å hele tiden finne ut selv hvordan den kommer seg til klikk og belønning. Etter en lang dag på skolen hvor motivasjonen for å gå ut og trene er laber, setter jeg meg gjerne ned med en skål godbiter (jeg lar hunden jobbe for maten, og bruker derfor tørrfor), klikker og lar hunden jobbe og bli sliten.

Huskeliste:

1. Etter et klikk, kommer alltid en godbit (ufravikelig regel).
2. Kjør korte økter og ta pauser, gi deg før hunden blir lei.
3. Tren kun en øvelse per treningsøkt.
4. Ikke straff, ikke prat, ikke ta på, ikke hjelp.
5. Ha en plan (kriterier)
6. 80% rett

Nå tror jeg jeg har fått dekket det meste, og jeg håper dette vil gi en grei innføring for de som ikke kjenner til konseptet. Savner du noe? Er noe uklart? Gi meg beskjed!

Illustrerende videosnutter kommer i løpet av kvelden!

Drømme litt...

Må være lov å drømme litt nå når dagene blir kortere, gradene færre og eksamenstiden (nå ble jeg kvalm) nærmer seg. Daglig er jeg innom finn.no og ser på små hus som ligger i landlige omgivelser med god plass til hunder (ja, i flertall) og sauer (i flertall de også). Et lite rødt hus med stor tomt som ligger +- en time fra Oslo. Tenk det hadde vært koselig!

Når jeg ikke sitter på finn og drømmer meg bort går dagene stort sett i det samme. Vi går masse turer i skogen (luksus å bo vegg i vegg med skog!), løper en del turer og trener litt triks og lydighet. Enya er med meg på jobb de dagene jeg jobber, noe hun trives med. På jobb bruker hun tiden på å sjarmere til seg struper og grisehaler fra kunder, koser med frivillige og powernapper når det passer seg. Hunden min er faktisk så drøyt søt at det er et par kunder som kommer innom butikken utelukkende for å kjøpe knask til henne og kose! Sånn er det å være verdens beste hund sier Enya :)

Vi har vært litt slappe på lydighetsfronten i det siste, men nå må vi ta oss sammen! Vi skal skal skal debutere i NM til sommeren, så vi har et liiiite prosjekt foran oss. Med andre ord så må vi begynne snart!

Dagene som gikk (altfor fort)

Synes dagene, ukene og månedene bare raser forbi. Nå er det jo snart eksamenstid, og jeg som er i sommerferiemodus ennå. Hehe, dette går veien kjenner jeg. Uansett, vi vil blogge om noe hyggelig, så glem det :)

På søndag var vi på tur med Alise og Anton. Vi vet ikke heeeelt hvor vi gikk (i kjent Veronicastil), men det ble hvertfall en bra runde på 3,5 timer! Det var mye vann. Og vått. Og leire. Perfekt badevær sier Anton :)

Vi var også på en bra tur med gamle roomiser fra den tiden jeg bodde i Bergen! Enya fikk bære kløv da hun måtte gå store deler av turen i bånd fordi hun bøller med Nala...

De tre kuleste bilene Norge har sett. Igjen var de gjenforent :) Utrolig at alle bilene lever ennå. 

Egil var superglad når han skjønte at gode gamle flokken skulle på tur, og tok av i god gammeldags Pegsterstyle ;)

I går var jeg og Enya på tur i Maridalen igjen, og jeg presterte da å miste bilnøkkelen. Vi gikk jo intet mindre enn 2 timer, og det hadde blitt bra mørkt når jeg egentlig skulle satt meg i bilen og kjørt hjemover. Så en eventuell leteaksjon ble avblåst før den hadde begynt. Så da satt jeg jo fint i det. Nøkkelen til leiligheten lå i bilen, nøkkelen til bilen lå i skogen, og reservenøkkelen lå i leiligheten. Jeg hadde med andre ord klart å surre meg fint inn i det :) Enden på visa ble at jeg ringte Viking, betalte de 500 sure kroner for å åpne, ringte mamma, fikk tak i nøkkelen til leiligheten, fikk mamma til å kjøre meg hjem så jeg fikk hentet reservenøkkel, også opp igjen til Maridalen og ulåst bil for å kjøre hjem. Godt bilen min er skitten, bulkete, stygg og lukter vondt så ingen stjal den :) 

Jeg tror jeg må få kjøpt meg sånn dirkesett som Viking har og tape det fast på støtfangeren.